Svalestjert
Papilio machaon (Linnaeus, 1758) |
 |
|
Svalestjert (Papilio machaon) (Foto: © Leif Aarvik) |
|
Kjennetegn: Vingespenn 72-90 mm. Tegningsmønsteret er likt hos begge kjønn, men hunnen er vanligvis noe større enn hannen. Vingene er gule med kraftig svart bestøvning. Bakvingene har en rekke blå flekker i ytre mellombånd samt en tydelig rød flekk i hvert hjørne. Sommerfuglen har en karakteristisk stjert eller hale på bakvingene. Denne er opphav til sommerfuglens norske navn. Forekomst i Norge: Svalestjerten er utbredt, men ikke vanlig og opptrer ofte enkeltvis. Arten er funnet over hele landet, helt opp til Finnmark. Den er imidlertid vanligst i den sørligste delen av landet. Totalutbredelse: Utbredt over hele Europa, fra Nord-Afrika og gjennom Asia til Japan. Den finnes også i Nord-Amerika. Biotop: Finnes gjerne langs myrområder, bekker, elver og innsjøer. Søker også til blomsterrike steder og fuktige enger. Den treffes ofte langs kysten (Østlandet/Sørlandet). Svalestjerten er en meget dyktig flyver og kan av og til observeres langt vekk fra sitt opprinnelige tilholdssted.
Biologi: Eggene er kulerunde og legges enkeltvis på undersiden av bladene på næringsplanten. Larvene lever i juni-juli på ulike skjermplanter. Det ser ut til at den foretrekker mjølkerot (Peucedanum palustre), kvann (Angelica archangelica) og sløke (Angelica sylvestris). Larven er i det første stadium svart med en hvit flekk på ryggen. Den fullvoksne larven er lys grønn med små røde flekker på smale svarte tverrbånd. Larven har også et karakteristisk gaffelformet forsvarsorgan (osmaterium). Gaffelen er rødgul og kan ved fare skyves fram fra det fremste nakkeleddet og gi fra seg en illeluktende duft. Puppen er lys grønn hvis den sitter på levende planter og brunaktig hvis den sitter på dødt materiale. Sommerfuglen har lang flyvetid, fra slutten av mai til ut i juli måned. En sjelden 2. generasjon kan opptre i august og september.
|