Kystringvinge

Hipparchia semele (Linnaeus, 1758)

Kystringvinge (Hipparchia semele), hann. (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 43-54 mm. Vingenes overside er brun med grå bestøving. I ytre del av vingen er det brungule felter forsynt med øyeflekker, vanligvis to på framvingen og én på bakvingen. Hannen har det lyse feltet på framvingen tydelig avgrenset innad av en mørk skråstripe av duftskjell. Dessuten er hannen mindre enn hunnen. Framvingens underside er for det meste brungul. Bakvingens underside er marmorert med grått; et vinklet midtbånd framtrer noen ganger.

Forekomst i Norge: Temmelig vanlig langs kysten fra Oslofjorden til Rogaland. På Vestlandet nord for Jæren er den funnet spredt til Flora i Sogn og Fjordane. Det foreligger gamle funn fra Oslo og Bærum, men den ser nå ut til å ha forsvunnet fra området nord for Drøbaksundet. Noen steder går den inn i landet: Aremark i Østfold og Nissedal i Telemark.

Totalutbredelse: Europa bortsett fra de nordligste delene; østover til Armenia. Utbredelsesområdet videre østover er uavklart.

Biotop: Magre og solrike steder som sandtak, sandstrender, rullesteinstrender og svaberg.

Biologi: Larven lever på dvergsmyle (Aira praecox), eventuelt svingel (Festuca). Den overvintrer som ung. Den er lyst sandfarget med litt mørkere rygg. Ryggen avgrenses av to mørke og bredere linjer. Det er to smale sidelinjer på hver side av åndehullene. Forpupningen skjer i et lett spinn under gress på bakken eller i en bergsprekk. Flyvetiden er juli-august.