Brunflekket perlemorvinge

Boloria selene (Denis & Schiffermüller, 1775)

Brunflekket perlemorvinge (Boloria selene) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 34-44 mm. Flekkmønsteret på vingenes overside er spinklere enn hos den nærstående rødflekket perlemorvinge (Boloria euphrosyne). Bakvingeundersiden har flere sølvflekker enn hos euphrosyne. Dessuten mangler dennes varme, røde fargetone. Sølvflekkene innenfor ytterkanten er innad avgrenset av svarte, skarpt markerte vinkler. Hos euphrosyne er de avgrenset av mer diffuse, brunlige triangler.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de små norske perlemorvingene (slektene Brenthis og Boloria).

Forekomst i Norge: Vanlig over hele landet, også i fjellet.

Totalutbredelse: Europa unntatt de sydligste delene. Østover til Korea. Nord-Amerika.

Biotop: Enger og skoglysninger.

Biologi: Larven lever på fioler (Viola). Den er brun med svart ryggstripe, ledsaget av to lyse striper; på siden med tre gullige striper. De forgrenede tornene er brune eller mørkebrune; de to forreste er lengre og rettet framover. I de fleste tilfeller skjer overvintringen i larvestadiet, i enkelte tilfeller som puppe. Sommerfuglen flyr i juni-juli. Den starter seinere enn euphrosyne, selv om flyvetiden til de to overlapper.