Polarringvinge

Erebia polaris Staudinger, 1871

synonym: Erebia medusa sensu auct.

Polarringvinge (Erebia polaris) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 34-40 mm. Vingene er svartbrune og nesten identiske på over- og undersiden. Langs ytterkanten av vingene er det brunrøde flekker som omslutter svarte øyeflekker, av og til med hvit kjerne. Antall flekker varierer, på bakvingen kan de mangle helt. Noen forfattere behandler arten som en underart av den mellomeuropeiske Erebia medusa Denis & Schiffermüller.

Forekomst i Norge: Utbredt i Finnmark der den finnes langs Altafjorden og Porsangerfjorden. Videre følger den elvene Alta og Tana helt inn til henholdsvis Kautokeino og Karasjok. Sommerfuglen er som regel tallrik på lokalitetene.

Totalutbredelse: Finnmark i Norge og Utsjoki i Nord-Finland; ikke i svensk Lappland. Østover til Lena i Nord-Sibir.

Biotop: Gressbevokste enger og bakker i lavlandet.

Biologi: Larven lever på myskegras (Milium effusum) og myrrapp (Poa palustris). Den er grønn til stråfarget med mørk rygglinje mellom lysere ryggstriper, lys sidelinje og hvit fotlinje. Larven overvintrer to ganger. Forpupningen skjer i et lett spinn. Sommerfuglen flyr fra slutten av juni til slutten av august.