Bergringvinge

Lasiommata petropolitana (Fabricius, 1787)

Bergringvinge (Lasiommata petropolitana) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 34-44 mm. Vingenes overside er gråbrun Det er én stor øyeflekk på framvingen og tre i et bånd på bakvingen. I tillegg er det ofte flere ”mini-øyeflekker” i tilknytning til de store. På framvingen har bergringvingen tre diffuse, uregelmessige linjer fra framkanten og inn på vingen. Disse linjene, foruten den mindre størrelsen, skiller den fra klipperingvingen (Lasiommata maera). Hos hunnen er det gjennomgående mer oker i ytre del av framvingen enn hos hannen. Dessuten har hannen en utydelig skråstripe med duftskjell på framvingen.

Forekomst i Norge: Temmelig vanlig, men lokal til Sunndalen i Møre og Romsdal. Lenger nord er det gjort enkeltfunn i Bjugn i Sør-Trøndelag, Lenvik i Troms og Alta i Finnmark.

Totalutbredelse: Nord-Europa, Pyreneene, Alpene, fjellområder på Balkan og østover til Amur i Øst-Sibir.

Biotop: Steinete eller sandete steder inne i skog, ofte langs skogsbilveier, i grustak eller lignende magre steder der bakken er blottlagt.

Biologi: Larven lever på hundegras (Dactylis glomerata) eller svingel-arter (Festuca). Den er grønn med mørkegrønn ryggstripe, to hvitgule sidestriper og en mørk fotlinje. Den blir ca. 28 mm. Puppen som henger på et strå mellom steiner, overvintrer. Sommerfuglen flyr fra midten av mai og gjennom juni. I den nordligste delen av utbredelsesområdet også i juli.