Engringvinge

Coenonympha pamphilus (Linnaeus, 1758)

Engringvinge (Coenonympha pamphilus) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 24-34 mm. Vingenes overside er okergul, ofte med rødlig skjær, og med smal gråaktig ytterkant. Framvingen har én øyeflekk nær vingespissen; den er uten kjerne på oversiden, på undersiden har den hvit kjerne. Bakvingens underside er mørkt gråbrun i indre halvdel; ytre halvdel er lyst gråbrun. De to halvdelene er atskilt av et ufullstendig, uregelmessig hvitt bånd. I ytre halvdel er det også små, utydelige øyeflekker.

Forekomst i Norge: Vanlig til Sør-Trøndelag. På Dovre når den opp til 1000 m.

Totalutbredelse: Europa, Nord-Afrika, og østover til Irak, Iran og Turkestan.

Biotop: Enger, gressmark og veikanter.

Biologi: Larven lever på ulike gressarter som rapp (Poa), svingel (Festuca) og gulaks (Anthoxanthum). Den er grønn med tre mørkere grønne rygglinjer og to brede, lyse sidelinjer; bakenden har to rødbrune spisser. Larven overvintrer. Puppen henger nær bakken. Flyvetiden er fra begynnelsen av juni til midt i august. Det er mulig at en del eksemplarer fanget i juli og august representerer en hos oss fåtallig 2. generasjon. Lenger syd er to (eller tre) generasjoner normalt.