Nymfevinger – Nymphalidae

Nymfevingene utgjør omtrent en tredel av alle dagsommerfuglartene. Hos hannene av alle nymfevinger er det forreste beinparet forkortet og omdannet til et børstelignende organ som brukes til rengjøring av antennene. Puppene henger fritt ned festet ved hjelp av kroker (cremaster) i bakenden. De er aldri festet ved hjelp av ”magebelte”. I noen tilfeller ligger puppene på bakken.

Neslesommerfugl (Nymphalis urticae) på blomst av gullris. (Foto: © Lars Ove Hansen)

 

Nymfevingene er delt opp i flere underfamilier. Flere av disse ble tidligere oppfattet som egne familier. Våre perlemorvinger (tidligere Argynninae) er nå inkludert i Heliconiinae (i snever forstand en sydamerikansk gruppe som er fratatt sin gamle familiestatus). Den store afrikanske slekten Acraea (tidligere Acraeidae) er nå også innlemmet i Heliconiinae. Våre perlemorvinger har vingeoversider med et lett gjenkjennelig mønster bestående av mørke flekker og bånd på en gyllenbrun bakgrunn. Vingeundersiden har sølvfargede flekker (perlemor).

Ringvingene (underfamilie Satyrinae) har også vært regnet som egen familie. Denne gruppen er lett kjennelig på vingenes øyeflekker, og på at en eller flere av framvingens ribber er oppsvulmet ved basis. Larvene som lever på enfrøbladete planter, vanligvis gress, har en todelt "hale".

De øvrige underfamiliene, Nymphalinae og Limenitinae, har alltid hatt sin tradisjonelle plass i denne familien. I den førstnevnte gruppen finner vi en del av våre vanligste og mest kjente arter som dagpåfugløyet, neslesommerfuglen og sørgekåpa. Rutevingene (slektene Euphydryas og Melitaea) er en vel avgrenset gruppe som overflatisk kan minne om perlemorvingene. Vingeoversiden har et karakteristisk mørkt nettverk-mønster.

Familien omfatter cirka 6000 arter i hele verden. I Nord-Europa er det påvist 67 arter; i Norge 49.

Litteratur:

Henriksen, H.J. & Kreutzer, I. 1982. Skandinaviens dagsommerfugle i naturen. Skandinavisk Bogforlag, Odense, 215 sider.

Higgins, L.G. & Riley, N.D. 1980 (revidert utgave). A Field Guide to the Butterflies of Britain and Europe. Collins, 384 sider, 58 fargeplansjer.

Tjørve, I. & Trolle, L. 1999. Sommerfugler i Norge. Aschehoug. 232 sider. 

Minibilder (thumbnails)

I denne presentasjonen er artene fordelt på fire grupper med minibilder (thumbnails):

1. Store perlemorvinger (slektene Argynnis og Issoria). Her vises bare vingenes underside.

2. Små perlemorvinger (Slektene Brenthis og Boloria). Bare vingenes underside.

3. Underfamiliene Nymphalinae og Limenitinae.

4. Ringvinger (underfamilien Satyrinae).
    

Klikkbar artsliste

Underfamilie: Heliconiinae (Perlemorvinger)

• Keiserkåpe – Argynnis paphia (Linnaeus, 1758)
• Aglajaperlemorvinge – Argynnis aglaja (Linnaues, 1758)
• Adippeperlemorvinge – Argynnis adippe (Denis & Schiffermüller, 1775)
• Niobeperlemorvinge – Argynnis niobe (Linnaeus, 1758)
• Sølvkåpe – Issoria lathonia (Linnaeus, 1758)
• Engperlemorvinge – Brenthis ino (Rottemburg, 1775)
• Ringperlemorvinge – Boloria eunomia (Esper, 1799)
• Rødflekket perlemorvinge – Boloria euphrosyne (Linnaeus, 1758)
• Brunflekket perlemorvinge – Boloria selene (Denis & Schiffermüller, 1775)
• Arktisk perlemorvinge – Boloria chariclea (Schneider, 1794)
• Frøys perlemorvinge – Boloria freija (Thunberg, 1791)
• Polarperlemorvinge – Boloria polaris (Boisduval, 1828)
• Tors perlemorvinge – Boloria thore (Hübner, 1803)
• Friggs perlemorvinge – Boloria frigga (Thunberg, 1791)
• Dvergperlemorvinge – Boloria improba (Butler, 1877)
• Fjellperlemorvinge – Boloria napaea (Hoffmannsegg, 1804)
• Myrperlemorvinge – Boloria aquilonaris (Stichel, 1908)
  

Underfamilie: Nymphalinae

• Admiral – Vanessa atalanta (Linnaeus, 1758)
• Tistelsommerfugl – Vanessa cardui (Linnaeus, 1758)
• Dagpåfugløye – Nymphalis io (Linnaeus, 1758)
• Sørgekåpe – Nymphalis antiopa (Linnaeus, 1758)
• Neslesommerfugl – Nymphalis urticae (Linnaeus, 1758)
• Kirsebærsommerfugl – Nymphalis polychloros (Linnaeus, 1758)
• Hvit c – Nymphalis c-album (Linnaeus, 1758)
• Iduns rutevinge – Euphydryas iduna (Dalman, 1816)
• Prikkrutevinge – Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758)
• Mørk rutevinge – Melitaea diamina (Lang, 1789)
• Vanlig rutevinge – Melitaea athalia (Rottemburg, 1775)

Underfamilie: Limenitinae

• Ospesommerfugl – Limenitis populi (Linnaeus, 1758)

Underfamilie: Satyrinae (Ringvinger)

• Flekket ringvinge – Pararge aegeria (Linnaeus, 1758)
• Sydlig ringvinge – Lasiommata megera (Linnaeus, 1767)
• Bergringvinge – Lasiommata petropolitana (Fabricius, 1787)
• Klipperingvinge – Lasiommata maera (Linnaeus, 1758)
• Myrringvinge – Coenonympha tullia (Müller, 1764)
• Perleringvinge – Coenonympha arcania (Linnaeus, 1761)
• Heroringvinge – Coenonympha hero (Linnaeus, 1761)
• Engringvinge – Coenonympha pamphilus (Linnaeus, 1758)
• Gullringvinge – Aphantopus hyperantus (Linnaeus, 1758)
• Rappringvinge – Maniola jurtina (Linnaeus, 1758)
• Fløyelsringvinge – Erebia ligea (Linnaeus, 1758)
• Emblas ringvinge – Erebia embla (Thunberg, 1791)
• Disas ringvinge – Erebia disa (Thunberg, 1791)
• Polarringvinge – Erebia polaris Staudinger, 1871
• Fjellringvinge – Erebia pandrose (Borkhausen, 1788)
• Svabergringvinge – Hipparchia alcyone (Denis & Schiffermüller, 1775)
• Kystringvinge – Hipparchia semele (Linnaeus, 1758)
• Nornens ringvinge – Oeneis norna (Thunberg, 1791)
• Fjelltoppringvinge – Oeneis bore (Schneider, 1792)
• Juttas ringvinge – Oeneis jutta (Hübner, 1806)