Niobeperlemorvinge

Argynnis niobe (Linnaeus, 1758)

Niobeperlemorvinge (Argynnis niobe), hann. (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 43-52 mm. I likhet med adippeperlemorvingen (Argynnis adippe) har niobe en rad brunkantede øyeflekker på bakvingeundersiden. Disse øyeflekkene mangler hos aglajaperlemorvingen (A. aglaja). Vanligvis mangler niobe sølvflekker på bakvingeundersiden. Bilde av formen med sølvflekker på bakvingeundersiden finner du her. Niobeperlemorvingen kan lett forveksles med den nærstående adippe. Følgende karakterer kan brukes til å skille de to:

1. A. niobe er mindre (vingespenn 43-52 mm).
2. Vanligvis mangler niobe sølvflekker på bakvingeundersiden. Denne karakteren er ikke absolutt; niobe kan ha sølvflekker, og adippe kan mangle dem.
3. På bakvingeundersiden mangler vanligvis adippe den midterste av de brunkantede øyeflekkene. Hos niobe pleier den å være til stede, iallfall som et punkt.
4. Hannen av adippe har ribbe 1-3 på framvingeoversiden kraftig fortykket på grunn av mørke duftskjell. Hos niobe er duftskjellstripene smale, slik at ribbe 1-3 knapt virker fortykket i det hele tatt.
5. Framvingens ytterkant hos niobe er rett eller svakt konveks. Hos adippe er kanten rett eller svakt konkav.

Selv om de fleste av disse karakterene ikke er absolutte, er man sjelden i tvil om bestemmelsen når man kombinerer dem.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de store norske perlemorvingene (slektene Argynnis og Lathonia).

Forekomst i Norge: Tidligere omfattet utbredelsesområdet hele Østlandet samt Aust-Agder, Voss i indre Hordaland og Lærdal i indre Sogn. I dag er utbredelsesområdet skrumpet inn til et relativt lite område på begge sider av Oslofjorden samt deler av Telemark. Fortsatt finnes det lokaliteter med gode populasjoner av arten i dette området, for eksempel i Rygge i Østfold.

Totalutbredelse: Europa bortsett fra de nordligste delene; østover gjennom Tyrkia til Iran.

Biotop: Tørre og varme bakker og enger, gjerne på sandgrunn.

Biologi: Arten overvintrer som egg. Larven lever på fioler (Viola). Den voksne larven er rødbrun, med svart marmorering og med lange kjøttfargede torner på hvert ledd. På ryggen har hvert ledd en firkantet svart flekk delt av en hvit rygglinje og avgrenset på sidene av en hvit plett. Den blir opp til 40 mm. Puppen henger fra en stengel nær bakken. Sommerfuglen flyr fra slutten av juni til begynnelsen av august.

Trusler: Niobeperlemorvingen er oppført på rødlista i kategorien ”V”, sårbar. Tørrengene der arten lever, trues av utbygging eller oppdyrking.