Fjellperlemorvinge

Boloria napaea (Hoffmannsegg, 1804)

Fjellperlemorvinge (Boloria napaea) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 31-43 mm. Hos fjellperlemorvingen og den nærstående myrperlemorvingen (Boloria aquilonaris) er både fram- og bakvinge mindre avrundet enn hos de øvrige Boloria-arter. De har et tydelig ”hjørne” midt på bakvingens ytterkant. Imidlertid byr ofte atskillelsen innbyrdes av disse to artene på problemer, særlig i fjellet og Nord-Norge der de kan finnes på samme lokalitet. Følgende karakterer vil være en hjelp til atskillelsen: På oversiden er flekkene hos napaea spinklere og mer strekformet enn hos aquilonaris. På undersiden av framvingen er de samme flekkene hos napaea redusert, noen ganger til utydelige skygger. Bakvingeundersiden hos aquilonaris har mer dyp rød farge enn hos napaea. Eksemplarer fra lavlandet i Sør-Norge er alltid aquilonaris. B. napaea er en fjellart.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de små norske perlemorvingene (slektene Brenthis og Boloria).

Forekomst i Norge: I fjellområder fra indre Rogaland og nordover til Finnmark. På Vestlandet og i Trøndelag finnes den bare i de indre delene. I Nord-Norge flyr den også i lavlandet. Sommerfuglen er temmelig vanlig.

Totalutbredelse: Nord-Europa, Pyreneene, Alpene og fjellområder i Russland så langt øst som Amur. I Nord-Amerika fra Alaska og Wyoming.

Biotop: Lysninger i fjellbjørkeskog og bakker over tregrensen der det er rikelig med blomster.

Biologi: Larven lever på fioler, særlig fjellfiol (Viola biflora). Larven som overvintrer opp til to ganger, er brungrå med to gule rygglinjer langs en mørk midtlinje. Den har brun behåring og kjøttfargede torner. Flyvetiden er i juli og begynnelsen av august.