Sydlig ringvinge

Lasiommata megera (Linnaeus, 1767)

Sydlig ringvinge (Lasiommata megera (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 36-44 mm. Vingenes overside er okergul med gråbrun innramming og mønster. Framvingen har en øyeflekk nær vingespissen og bakvingen har 3-5 øyeflekker i en rekke. Hannen har en bred skråstripe av duftskjell midt på framvingen. Foto av hunnen finner du her.

Forekomst i Norge: Utbredt langs Sørlandskysten til Kristiansand og på begge sider av Oslofjorden nord til Hurum. På Sørlandet er den svært sjelden; sist påvist i Kristiansand i 1966. Langs kysten av ytre Oslofjord er den lokalt vanlig.

Totalutbredelse: Europa, Nord-Afrika og østover til Syria, Libanon og Iran.

Biotop: Magre, gjerne sandete steder nær kysten: Veikanter, sandtak, bergskråninger og tørrenger.

Biologi: Larven lever på hundegras (Dactylis glomerata) og rapp-arter (Poa). Larven er grønn i varierende nyanser og har 2-3 utydelige sidelinjer samt en distinkt hvit fotlinje. Den blir ca. 30 mm. Sommerpuppen henger vanligvis på et strå. Puppen av 2. generasjon overvintrer, ofte helt nede mellom gressrøttene. Sommerfuglen flyr i to generasjoner: 1. generasjon fra midten av mai og gjennom juni; 2. generasjon fra slutten av juli og i august.

Trusler: På den norske rødlista er megera plassert i kategorien ”DC”, hensynskrevende. Den trues av tråkk, slitasje, camping og utbygging av åpne områder nær kysten.