Klipperingvinge

Lasiommata maera (Linnaeus, 1758)

Klipperingvinge (Lasiommata maera), hann. (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 45-52 mm. Vingenes overside er gråbrun. Det er én stor øyeflekk på framvingen og 2-3 i et bånd på bakvingen. I tillegg er det ofte flere ”mini-øyeflekker” i tilknytning til de store. På framvingen har hunnen et avsmalnende okerfarget bånd langs ytterkanten. Dette båndet varierer i størrelse og fargetone. Hos hannen er båndet bare antydet. Hannen har dessuten en utydelig skrå stripe av duftskjell på framvingen. Klipperingvingen skiller seg fra bergringvingen (Lasiommata petropolitana) ved at den er større og mangler de mørke linjene sistnevnte har fra framkanten av framvingen. Den skrå linjen (eller skyggen) innenfor øyeflekken på framvingen går nærmest rettlinjet i retning av vingens nedre ”hjørne”. Hos petropolitana har denne linjen en ”tann” under øyeflekken.

Forekomst i Norge: Vanlig til Saltdalen i Nordland. Lenger nord er den funnet spredt til Narvik.

Totalutbredelse: Europa, Nord-Afrika og østover til Sentral-Asia og Himalaya.

Biotop: Stein- eller klipperike steder, ofte inne i skog.

Biologi: Larven som overvintrer, kan leve på flere gressarter, bl.a. rapp (Poa). Den er lysegrønn med mørkegrønn ryggstripe, to gulgrønne sidestriper og en smal mørkegrønn stripe lenger ned. Den blir opp til 35 mm. Puppen henger lavt på et strå eller en stein. Flyvetiden er fra midten av juni til begynnelsen av august, det vil si at petropolitana normalt er ferdig når maera starter.