Sølvkåpe

Issoria lathonia (Linnaeus, 1758)

Sølvkåpe (Issoria lathonia) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 35-50 mm. Oversiden av vingene er karakteristisk på grunn av de store avrundede mørke flekkene. Sammenlignet med øvrige perlemorvinger er framvingespissen ”utdradd”. De store sølvflekkene på bakvingeundersiden gjør sommerfuglen umiskjennelig.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de store norske perlemorvingene (slektene Argynnis og Issoria).

Forekomst i Norge: Selv om arten er påvist helt til Snåsa i Nord-Trøndelag, ser det ut til at det bare er i de tørreste og varmeste delene av landet at arten er i stand til å opprettholde relativt stabile populasjoner. Selv i en del av disse områdene synes arten å forsvinne i perioder med ugunstig klima. Dette gjelder for eksempel området rundt Oslofjorden. Den mest stabile forekomsten finnes i regnskyggeområdet i den nordlige delen av Gudbrandsdalen og i Ottadalen. Sølvkåpa har vandretendenser, og mange av funnene representerer sikkert streifdyr som har beveget seg utenfor sitt egentlige leveområde.

Totalutbredelse: Europa, bortsett fra de nordligste delene og Storbritannia; Nord-Afrika, Madeira, Kanariøyene, og østover til Himalaya og det vestlige Kina.

Biotop: Relativt tørre enger og gressbakker, solrike urer og berg.

Biologi: Larven lever på stemorsblomst (Viola tricolor). Den er svart med dobbelt hvit rygglinje, avbrutt av brune leddinnsnitt, og med 6 rekker rødbrune, piggete torner. Larven overvintrer. Sommerfuglen flyr i to generasjoner; 1. generasjon fra midten av mai til slutten av juni, 2. generasjon i august-september. Mange norske eksemplarer er funnet i juli; det betyr muligens vi at vi her delvis har en populasjon med én generasjon midt på sommeren.

Trusler: På den norske rødlista er den plassert i kategorien ”DC”, hensynskrevende. Arten trues av endringer i landbruket som innebærer at urterike tørrenger forsvinner.