Rappringvinge

Maniola jurtina (Linnaeus, 1758)

Rappringvinge (Maniola jurtina), hann. (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 37-52 mm. Vingenes overside er brungrå, mørkere hos hannen enn hos hunnen. Nær vingespissen befinner det seg en hvitkjernet øyeflekk som er større hos hunnen enn hos hannen. I ytre del av framvingen har hunnen på oversiden et mer eller mindre utbredt okerfarget felt; noen ganger er dette feltet delt i flere flekker. Begge kjønn kan lett kjennes på bakvingens bølgede ytterkant. Bilde av vingenes underside finner du her.

Forekomst i Norge: Temmelig vanlig langs kysten fra ytre Oslofjord til Rogaland. Arten ser ut til å ha forsvunnet fra området nord for Drøbaksundet i Oslofjorden og fra Hordaland. Tidligere er arten påvist nord til Kongsvinger (1969) og til øyene nord for Bergen: Austrheim og Meland (1977).

Totalutbredelse: Kanariøyene, Nord-Afrika, Europa (bortsett fra de nordligste områdene), og østover til Ural og Iran.

Biotop: Gressrike steder som enger, skråninger, brakkmark og skoglysninger.

Biologi: Larven lever på rapp (Poa) og eventuelt myskegras (Milium effusum). Larven er lysegrønn, lysere på sidene til nesten hvit fotlinje. Den er korthåret og blir ca. 30 mm. lang. Larven overvintrer. Puppen henger på et strå eller blad. Flyvetiden er juli og begynnelsen av august.