Dvergperlemorvinge

Boloria improba (Butler, 1877)

Dvergperlemorvinge (Boloria improba) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 26-35 mm. Både over- og undersiden av vingene har en kraftig brungrå bestøving som tilslører det vanlige perlemorvinge-mønsteret. Bakvingeundersiden er en diffus miniutgave av bakvingen til friggs perlemorvinge (Boloria frigga). Kan ikke forveksles med andre arter.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de små norske perlemorvingene (slektene Brenthis og Boloria).

Forekomst i Norge: Svært sjelden. Kun kjent fra et fåtall lokaliteter i indre Troms i kommunene Bardu, Målselv og Storfjord.

Totalutbredelse: Nord-Europa, Novaja Semlja, Canada og Alaska. Sannsynligvis videre utbredt i det nordlige Sibir.

Biotop: Platåer i 700-900 meters høyde der smeltevann renner i mange små bekker mellom tuene.

Biologi: Egglegging er konstatert på harerug (Bistorta vivipara), men utviklingen kan muligens også skje på andre planter. Før overvintringen er larven svartbrun med svarte rygglinjer, tett behåret og med svartbrune torner. Det svarte hodet har to torner. Flyvetiden er i juli. Sommerfuglen er vanskelig å oppdage da den har en kort og svirrende flukt. Den kan minne om en stor flue når den flyr.

Trusler: Dvergperlemorvingen er oppført på rødlista i kategorien ”R”, sjelden. Det er ingen kjente trusler, reinbeiting kan muligens virke negativt.