Friggs perlemorvinge

Boloria frigga (Thunberg, 1791)

Friggs perlemorvinge (Boloria frigga) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 39-48 mm. Den største av Boloria-artene. Vingeoversiden er relativt mørk med grovtegnet mønster. Bakvingeundersiden i ytre halvdel er gråfiolett med utydelig mønster. Indre halvdel er rødbrun. Båndet av lyse flekker er delvis utfylt med gulbrunt og rødbrunt, men de to flekkene midt i båndet og den på framkanten framtrer lysende hvite.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de små norske perlemorvingene (slektene Brenthis og Boloria).

Forekomst i Norge: Utbredt i indre og østlige deler av Østlandet og i østlige deler av Trøndelag. Så kommer den igjen i indre Troms; i Finnmark finnes den fra vest til øst, men unngår de nordlige kystområdene. Sommerfuglen er svært lokal, men finnes gjerne tallrik på biotopen.

Totalutbredelse: Sirkumpolar. Nord-Europa og østover gjennom det nordlige Russland til Øst-Sibir. Vidt utbredt i Canada, og i Rocky Mountains går den helt ned til Colorado.

Biotop: Myr i barskogsonen og bjørkebeltet. På Østlandet er den ikke funnet på myrer under 400 m.

Biologi: Larven lever på molte (Rubus chamaemorus). Den er mørkt olivengrønn med seks rekker tett behårede, svarte torner med små lysebrune bitorner. Etter overvintringen er den brun med bred sidelinje bestående av små, lyst okerfargede pletter. Flyvetiden er fra midt i juni til midt i juli.