Rødflekket perlemorvinge

Boloria euphrosyne (Linnaeus, 1758)

Rødflekket perlemorvinge (Boloria euphrosyne) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 30-45 mm. Rødflekket perlemorvinge skilles lettest fra den meget lignende brunflekket perlemorvinge (Boloria selene) på fargetegningene på bakvingeundersiden. Hele bakvingeundersiden framtrer i en mer rødlig nyanse hos euphrosyne enn hos selene. De varmt oransjerøde flekkene som danner en halvsirkel ved vingerota er brunlige eller gulaktige hos selene. Den midterste av disse har en svart midtprikk, og utenfor denne befinner det seg en sølvfarget flekk. Bakvingeundersiden har færre sølvflekker enn hos selene. Hos selene er sølvflekkene innenfor ytterkanten innad avgrenset av svarte, skarpt markerte vinkler. Hos euphrosyne er de avgrenset av mer diffuse, brunlige triangler.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de små norske perlemorvingene (slektene Brenthis og Boloria).

Forekomst i Norge: Vanlig over hele landet, også i fjellet.

Totalutbredelse: Europa og østover til Amur og Kamtsjatka i Øst-Sibir.

Biotop: Skoglysninger og glissen skog.

Biologi: Larven lever på fiolarter (Viola). Den overvintrer som ung. Den er svart med lyse prikker som danner to ryggstriper og er utstyrt med svarte, forgrenede torner med gullig basis. Der er to ekstra lange torner bak hodet. Puppen henger lavt på planter. I lavlandet i Sør-Norge flyr den fra midt i mai til midt i juni. I fjellet og nordpå er flyvetiden normalt fra midt i juni til midten av juli.