Ringperlemorvinge

Boloria eunomia (Esper, 1799)

Ringperlemorvinge (Boloria eunomia) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 32-38 mm. På vingeoversiden kan ringperlemorvingen knapt skilles fra andre arter som rødflekket perlemorvinge (Boloria euphrosyne) og brunflekket perlemorvinge (B. selene). På bakvingeundersiden har eunomia imidlertid en rad lyse ringer innenfor det ytterste sølvflekkbåndet. Disse ringene gjør at eunomia lett kan skilles fra alle våre øvrige perlemorvinger. Hos euphrosyne og selene er ringene erstattet med runde flekker.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de små norske perlemorvingene (slektene Brenthis og Boloria).

Forekomst i Norge: Mangler i kyststrøk. Ellers er arten lokalt vanlig i indre deler av landet fra Åmli i Aust-Agder til Porsanger og Sør-Varanger i Finnmark. På Vestlandet finnes den kun i Eidfjord i Hordaland og Sunndal i Møre og Romsdal.

Totalutbredelse: Spredte forekomster i Vest-Europa. Fra Nord- og Øst-Europa strekker utbredelsesområdet seg til det østlige Sibir. I Nord-Amerika fra Labrador til Alaska og til Colorado i Rocky Mountains.

Biotop: Myr. Den går opp i bjørkebeltet i fjellet.

Biologi: Larven lever på myrfiol (Viola palustris) og harerug (Bistorta vivipara). Den er brun med mange hvite prikker, og med blekgul rygglinje og fotlinje, samt oransje torner. Larven overvintrer. Puppen henger på en vissen stengel nær bakken. Sommerfuglen flyr i juni-juli.