Prikkrutevinge

Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758)

Prikkrutevinge (Melitaea cinxia) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 32-46 mm. Oversiden av vingene er lyst okerbrun med mørkt grå nettegning. Karakteristisk for arten er båndet innenfor kantbåndet på bakvingen der fem av ”rutene” har en mørk kjerne. Dette speiles også på undersiden av vingen.

Forekomst i Norge: Utbredelsesområdet omfattet området på begge sider av Oslofjorden og kysten så langt som til Tvedestrand. Det foreligger også et eldre funn fra Kviteseid i indre Telemark. Arten har gått sterkt tilbake i Norge, og forekommer nå kun lokalt i området rundt ytre Oslofjord.

Totalutbredelse: Europa, Marokko og østover til Amur i Øst-Sibir.

Biotop: Tørrenger og bakker, gjerne på sandjord.

Biologi: Larvene lever selskapelig i et stort spinn på enten smalkjempe (Plantago lanceolata) eller veronika (Veronica). I utenlandsk litteratur er ytterligere næringsplanter nevnt, men i Norge ser smalkjempe ut til å være førstevalget. Larven er svart med kort svart behåring og korte svarte torner. For hvert ledd er det to tverrstriper bestående av hvite prikker. Hodet er brunrødt, og føttene er brune. Larven som blir 32 mm, overvintrer i spinnet. Puppen henger lavt på en stengel eller lignende. Flyvetiden er juni og begynnelsen av juli.

Trusler: På den norske rødlista er prikkrutevingen plassert i kategorien ”V”, sårbar. Biotopene trues av utbygging, oppdyrking og forbusking.