Vanlig rutevinge

Melitaea athalia (Rottemburg, 1775)

Vanlig rutevinge (Melitaea athalia), hann. (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 29-48 mm. Vingenes overside har gulbrun grunnfarge og brunsvart rutemønster. Utstrekningen av de mørke tegningene varierer, og de flyter mer eller mindre sammen. På bakvingeundersiden har de to ytterste båndene samme hvitgule farge. I det neste båndet som er gulrødt, er det noen ganger en rødlig midtplett. Vanlig rutevinge kan lettest forveksles med mørk rutevinge (Melitaea diamina) som har mørkere vingeoverside og de lyse feltene med grunnfarge ytterst på vingen gulhvite; de lenger inn er gulbrune. På bakvingeundersiden hos diamina består det ytterste båndet av gulaktige flekker; det nest ytterste har nærmest rent hvite flekker. Det er dermed hos denne arten tydelig fargekontrast mellom de to ytre båndene. I fjellet og Nord-Norge har athalia en egen underart, ssp. norvegica Aurivillius. Den er mindre enn lavlandsformen, vingespenn cirka 31 mm, og har grovere nettegning på vingenes overside. Foto av hunnen finner du her.

Forekomst i Norge: Vanlig på Sørlandet og den sydlige delen av Østlandet. På Vestlandet sjelden, mest i indre strøk fra Hordaland til Møre og Romsdal. Fra Dovre nordover til Finnmark opptrer den som fjellformen norvegica. Denne forekommer lokalt, men kan være tallrik.

Totalutbredelse: Europa og østover til Japan.   

Biotop: Skoglysninger, enger og hogstflater.

Biologi: Larven lever på kjempe (Plantago), veronika (Veronica) og marimjelle (Melampyrum). Larven er svart med mange små, opphøyde hvite og lysegrønne prikker. Den har kjegleformede oransje torner med svarte hår. Larven overvintrer. Puppen henger lavt på næringsplanten eller andre planter i nærheten. Flyvetiden er juni-juli; fjellformen fra slutten av juni og ut juli.