Perleringvinge

Coenonympha arcania (Linnaeus, 1761)

Perleringvinge (Coenonympha arcania) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 31-38 mm. Oversiden av framvingen er guloransje med bred gråbrun ytterkant. Bakvingen er for det meste gråbrun på oversiden. Bakvingeundersiden har et bredt hvitt bånd og svart- og gulkantede øyeflekker.

Forekomst i Norge: Perleringvingen var lenge bare kjent fra Halden og Fredrikstad i søndre Østfold. Siden 1970 har den spredt seg over så å si hele Østfold, og også inn i Akershus: Fet, Ski, Vestby og Ås.

Totalutbredelse: Europa bortsett fra de nordligste delene, så langt øst som det sydlige Ural. Ikke i Storbritannia.

Biotop: Enger, skoglysninger og åpne områder med busker.

Biologi: Næringsplanten er hengeaks (Melica). Larven er grønn, med lysere rygg, mørk rygglinje, smal ryggsidelinje, gulaktige sidestriper og to røde spisser på bakkroppen. Den blir ca. 25 mm og overvintrer. Flyvetiden er juni og første halvdel av juli.

Trusler: Perleringvingen er oppført med status ”R”, sjelden, på den norske rødlista. Når en ser på utviklingen av den norske bestanden, kan det synes merkelig. Imidlertid er arten i tilbakegang i Danmark og andre steder i Europa, og på den bakgrunn bør man nøye følge artens utvikling i Norge.