Myrperlemorvinge

Boloria aquilonaris (Stichel, 1908)

Myrperlemorvinge (Boloria aquilonaris) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 31-36 mm. Både hos myrperlemorvingen og fjellperlemorvingen (Boloria napaea) er fram- og bakvinge mindre avrundet enn hos de øvrige Boloria-arter. De har et tydelig ”hjørne” midt på bakvingens ytterkant. Å skille disse to artene innbyrdes kan imidlertid by på problemer, særlig i fjellet og Nord-Norge der de kan finnes på samme lokalitet. Følgende karakterer vil være en hjelp ved atskillelsen: På oversiden er flekkene hos napaea spinklere og mer strekformet enn hos aquilonaris. På undersiden av framvingen er de samme flekkene hos napaea redusert, noen ganger til utydelige skygger. Hos aquilonaris er de kraftige og tydelige som på oversiden. Bakvingeundersiden hos aquilonaris har mer dyp rød farge enn hos napaea. Eksemplarer fra lavlandet i Sør-Norge er alltid aquilonaris. B. napaea er en fjellart.

Ved å klikke her, kommer du inn på en side med bilder av vingeundersidene til de små norske perlemorvingene (slektene Brenthis og Boloria).

Forekomst i Norge: Vanlig over hele landet.

Totalutbredelse: Nord- og Mellom-Europa. Utbredelsen videre østover er usikker på grunn av sammenblanding med nærstående arter.

Biotop: Myr, både i lavlandet og i fjellet. I fjellet finnes den ofte på ganske tørre steder også.

Biologi: Larven lever på tranebær (Vaccinium oxycoccus). Den er mørkebrun, på sidene tett besatt med hvitgule pletter som danner utydelige sidestriper. Der er to tydelige smale ryggstriper. Den har mange gule forgrenede torner som har en oransje utvidelse ved basis. Larven overvintrer. Flyvetiden er fra slutten av juni til midten av august. Bilde av myrperlemorvinger i parring.