Grå gaffelstjert
Furcula bifida (Brahm, 1787)Synonym: hermelina Goeze |
![]() |
|
Grå gaffelstjert (Foto: © Leif Aarvik) |
|
Kjennetegn: Vingespenn 32-43 mm. Framvingens grunnfarge er gråhvit; midt på vingen er det et bredt, grått tverrbånd som er avgrenset på begges sider av markerte svarte kanter. Hos hvit gaffelstjert (F. bicuspis) er grunnfargen rent hvit og hele mittbåndet er svart med en konkav indre kant. Liten gaffelstjert (F. furcula) er normalt mindre, og midtbåndet på framvingen mangler vanligvis den tydelige svarte kanten på yttersiden (hvis den finnes, når den ikke bakkanten av vingen). Framvingen mangler skjelltann. Mot nord har arten en tendens til å få en mørkere grunnfarge på vingene. Forekomst i Norge: Temmelig vanlig på Sørlandet og Østlandet nord til Mjøsa. Utover dette er den funnet noen få ganger i Hordaland og én gang i Nord-Trøndelag. Totalutbredelse: Europa og østover til Baikal-området i Sibir. Biotop: Åpen løv- eller blandingsskog.
Biologi: Larven lever på osp (Populus tremula) fra slutten av juli til midten av september. De kan også leve på ulike selje- eller vierarter (Salix). Larven er i bakenden utstyrt med to trådlignende utvekster, ”gafler”. Når den blir forstyrret, vifter den med trådene og skyter ut røde vedheng fra trådendene. Forpupningen skjer i en sterk kokong på stammen av vertstreet. Sommerfuglen flyr i en lang periode fra midten av mai til midten av august.
|
