Sølvblåvinge

Kjennetegn

Vingespenn 29-36 mm. Hannens overside er lyseblå med sølvaktig skjær. Hunnen er oftest mørkebrun på oversiden med blå bestøving ved vingeroten. Enkelte hunner har imidlertid største delen av vingenes overside blåfarget som hos hannen. På bakvingeoversiden kan hunnen ha opptil fire oransje halvmåner ved bakkanten. Undersiden er lyst grå med hvitkantede svarte pletter og en rad oransje pletter langs ytterkanten. De oransje plettene er svakt utviklet på framvingeundersiden. Sølvblåvingen kan lettest forveksles med vanlig blåvinge (Polyommatus icarus). Denne arten har imidlertid et par svarte pletter nær vingerota på framvingeundersiden. Disse plettene mangler alltid hos amandus.

Forekomst i Norge

Lokalt temmelig vanlig på Østlandet nord til Mjøsa. På Sørlandet er det gjort enkeltfunn i Kristiansand i Vest-Agder og Gjerstad i Aust-Agder.

Totalutbredelse

Syd-Europa og fra sentrale deler av Mellom-Europa til Iran. Nord-Afrika. Arten mangler i Storbritannia, BeNeLux og Vest-Frankrike.

Biotop

Blomsterrike enger og bakker.

Biologi

Larven lever på fuglevikke (Vicia cracca) og overvintrer som ung. Den er grønn med mørkegrønn lyskantet ryggstripe og gul sidestripe. Den har relativt lange lyse hår og blir 24 mm. Sommerfuglen flyr i juni-juli.

 

Sølvblåvinge (Polyommatus amandus), blå hunnform.
(Foto © Leif Aarvik)