Kløverblåvinge

Kjennetegn

Vingespenn 26-37 mm. Vingeoversiden er skinnende blå hos begge kjønn. Hunnen har imidlertid en bredere mørk ytterkant enn hannen. Vingenes underside er grå. På framvingeundersiden er det store hvitkantede svarte pletter i en rad innenfor ytterkanten. På bakvingene er det meget små eller helt manglende pletter. Basis av bakvingeundersiden har skinnende turkis bestøvning. På grunn av de store plettene på framvingeundersiden og det turkise rotfeltet på bakvingeundersiden, lar kløverblåvingen seg lett atskille fra de øvrige blåvingene.

Forekomst i Norge

Lokalt temmelig vanlig på Østlandet nord til Hamar. Fra Sørlandet foreligger det enkeltfunn fra Arendal og Bygland i Aust-Agder og Marnardal i Vest-Agder. På grunn av at leveområdene for arten er blitt færre, har kløverblåvingen gått tilbake i hyppighet de seinere år.

Totalutbredelse

Europa (ikke Storbritannia), og østover til Amur i Øst-Sibir.

Biotop

Blomsterrike enger og bakker, ofte på kalkgrunn.

Biologi

Ifølge litteraturen lever larvene på ulike erteplanter som steinkløver (Melilotus), snegleflatbelg (Medicago) og mjelt (Astragalus). Utfra artens forekomster i Norge er det sannsynlig at andre erteplanter som vikke (Vicia), kløver (Trifolium) og tiriltunge (Lotus corniculatus) er viktigere vertsplanter hos oss. Larven er lodden, grønn og brun med rødbrune skråstriper og rygglinje. Den blir 20 mm. og overvintrer. Sommerfuglen er på vingene fra slutten av mai til begynnelsen av juli.