Båndringspinner

Kjennetegn

Vingespenn: 25-48 mm. Hunnen er større enn hannen. Hannen har framvinger med gul-oliven bunnfarge og brune tegninger. Tegningene består av to tydelige smale bånd og et tredje, mer eller mindre tydelig, ytre bånd. Det innerste båndet er ved bakkanten bøyd inn mot vingerota. Der er i tillegg enkelte mørke flekker mellom båndene. Bakvingene er nærmest ensfarget brune. Hos hunnen er begge vingepar brune; framvingene med to lysere tverrbånd. Den brune bunnfargen varierer i intensitet. Hos begge kjønn finnes det to brune flekker i de gulhvite framvingefrynsene.

Forekomst i Norge

Arten finnes lokalt langs Oslofjordens ytre og midtre del, videre langs Sørlandskysten til Kristiansand. Arten er sjelden bortsett fra på enkelte lokaliteter i ytre Oslofjord.

Totalutbredelse

Europa og Nord-Afrika til Amur i det østlige Sibir.

Biotop

Åpne områder nær kysten, spesielt strandenger med spredt krattbevoksning.

Biologi

Eggene, som overvintrer, legges i klaser rundt stengelen av ulike lave planter. De tåler å oversprøytes med sjøvann. Fram til siste hudskifte lever larvene selskapelig i et spinn. Larvetida er mai-juli. Sommerfuglen er på vingene om natta i juli-august.

Trusler

På den norske rødlista er båndringspinneren plassert i kategorien "V" (sårbar). Den trues av tråkk, slitasje, camping, utbygging og annen ødeleggelse av strandområder.

Båndringspinner, hunn

Båndringspinner, larve