Svartflekksmyger
Carterocephalus silvicola (Meigen, 1829) |
  |
|
Svartflekksmyger (Carterocephalus silvicola), hann (Foto: © Leif Aarvik). Foto av hunnen finner du HER. |
|
Kjennetegn: Vingespenn 24-30 mm. Hos hannen er framvingen gul med svarte flekker. Bakvingen er også gul, men har mer eller mindre utbredt grå bestøvning, spesielt ved bakkanten. Hos hunnen har den gule fargen på bakvingen blitt redusert til flekker, og på framvingen til en rad punkter nær ytterkanten og til et midtfelt som delvis er utfylt med ovale brunsvarte flekker. Dog danner det gule i midtfeltet alltid et sammenhengende bånd fra framkant til bakkant. Dette skiller den fra gulflekksmygeren (Carterocephalus palaemon). Forekomst i Norge: Arten er funnet spredt fra Østfold i sør til Saltdalen i Nordland i nord. Generelt er den svært sjelden. Imidlertid finnes det gode bestander lokalt i sørlige deler av Hedmark og i Saltdalen. Det foreligger ingen bekreftede funn fra Sørlandet eller Vestlandet. Den har vært meldt fra Sogn og Fjordane og Troms, men disse angivelsene er ikke bekreftet. Totalutbredelse: Nord-Europa inkludert Baltikum, Nord-Tyskland, Nord-Polen og østover til Amur og Kamtsjatka i Øst-Sibir. Biotop: Små, lett fuktige skoglysninger, skogbryn mot myr, fuktige veikanter, elvebredder og strender. Biologi: Larven lever på gress: Faks (Bromus), myskegras (Milium) og kamgras (Cynosorus). Den spinner et rør av gress der den også overvintrer. Den blir ca. 25 mm. lang og er gulhvit med røde side- og rygglinjer. Sommerfuglen flyr fra begynnelsen av juni og et stykke inn i juli.
Trusler: På den norske rødlista har svartflekksmygeren fått status ”DC” (hensynskrevende). Faktorer som påvirker arten negativt, er flatehogst, drenering av myr og opphør av utmarksbeite.
|