Smygere - Hesperiidae

Smygerne skiller seg fra de øvrige dagsommerfuglene ved det brede hodet der antennefestene er plassert langt fra hverandre. Dette har gitt familien det danske navnet ”bredpander”. I likhet med de ”ekte” dagsommerfuglene (overfamilien Papilionoidea) har smygerne antenner som er fortykket i enden (klubbeformede). De fleste artene er relativt små (vingespenn 22-34 mm) . De er utstyrt med en kraftig kropp og har en karakteristisk rask flukt, oftest like over bakken.

Det er kjent cirka 3500 arter i familien, og de er utbredt i alle faunaregioner. Spesielt mange arter finnes i Sør-Amerika. Fra Nord-Europa er det kjent 14 arter; i Norge har vi 10.

Bakkesmygeren (Pyrgus malvae) er en av fire arter i slekten Pyrgus med et karakteristisk sjakkbrett-mønster på vingene. (Foto © Lars Ove Hansen)

Tekstene til faktaarkene om smygerne er utarbeidet av Claus Christiansen, Lars Ove Hansen og Leif Aarvik.

Litteratur:

Henriksen, H.J. & Kreutzer, I. 1982. Skandinaviens dagsommerfugle i naturen. Skandinavisk Bogforlag, Odense, 215 sider.

Higgins, L.G. & Riley, N.D. 1980 (revidert utgave). A Field Guide to the Butterflies of Britain and Europe. Collins, 384 sider, 58 fargeplansjer.

Tjørve, I. & Trolle, L. 1999. Sommerfugler i Norge. Aschehoug. 232 sider.

Engsmyger (Ochlodes sylvanus), hunn. (Foto © Lars Ove Hansen)

 

• Skogsmyger – Erynnis tages (Linnaeus, 1758)
• Polarsmyger – Pyrgus andromedae (Wallengren, 1853)
• Moltesmyger – Pyrgus centaureae (Rambur, 1839)
• Bakkesmyger – Pyrgus malvae (Linnaeus, 1758)
• Alvesmyger – Pyrgus alveus (Hübner, 1803)
• Gulflekksmyger – Carterocephalus palaemon (Pallas, 1771)
• Svartflekksmyger – Carterocephalus silvicola (Meigen, 1829)
• Timoteismyger – Thymelicus lineola (Ochsenheimer, 1808)
• Kommasmyger – Hesperia comma (Linnaeus, 1758)
• Engsmyger – Ochlodes sylvanus (Esper, 1777)

Side med MINIBILDER (thumbnails) av alle norske arter.