Alvesmyger
Pyrgus alveus (Hübner, 1803) |
 |
|
Alvesmyger (Pyrgus alveus) (Foto: © Leif Aarvik) |
|
Kjennetegn: Vingespenn 23-28 mm. Grunnfargen er mørkt gråbrun. Framvingens hvite flekker er små, men tydelige. Bakvingen, derimot, har kun antydninger til lyse tegninger. Alvesmygeren skiller seg fra moltesmygeren (Pyrgus centaureae) og bakkesmygeren (P. malvae) ved at den mangler hvite flekker på bakvingens overside. Polarsmygeren (P. andromedae) har i likhet med alvesmygeren ingen hvite flekker på bakvingeoversiden, men hos andromedasmygeren er overkanten av den hvite flekken midt på bakvingeundersiden forlenget mot vingerota. De to artenes utbredelsesområder overlapper ikke. Forekomst i Norge: Arten har gått sterkt tilbake i løpet av 1900-tallet, og den er nå forsvunnet fra Sørlandskysten og området ved Oslofjorden bortsett fra et lite område øst for Skien. Fra lavlandet på Østlandet nord for Oslo foreligger det få og spredte funn, og det ser ut til at arten aldri har hatt sterke populasjoner i dette området. Derimot holder alvesmygeren stand i Gudbrandsdalen, Valdres og i indre Sogn. Arten har også gode bestander i Jotunheimen og den sydlige delen av Dovre-massivet. Fra indre deler av Møre og Romsdal; Rauma og Sunndal, foreligger det eldre funn. Likeledes foreligger det eldre funn fra den nordlige delen av Dovre-området: Kongsvoll. Totalutbredelse: Europa, unntatt De Britiske Øyer. Nord-Afrika. Biotop: Solrike urer og steinete skråninger med rik vegetasjon av urter. I Jotunheimen går den over tregrensen til ca. 1200 m i sydskråningene.
Biologi: Det foreligger ikke vertsplantedata fra Nord-Europa. Vertsplanter nevnt i europeisk litteratur som kan være aktuelle i Norge, er blåfjær (Polygala), men kanskje først og fremst mure (Potentilla). Larven er brunlig med mørkere rygglinje. Sommerfuglen flyr fra slutten av juni til midten av august.
|