Spøkelsesroteter

Hepialus humuli (Linnaeus, 1758)

Spøkelsesroteter, hann (Foto © Leif Aarvik). Foto av hunnen finner du HER.

Kjennetegn: Vingespenn hos hannen 43-61 mm, hos hunnen 50-70 mm. Kjønnene er svært ulike. Hos hannen er begge vingepar rent hvite; hos hunnen er framvingen gul med rødlig brune tegninger.

Forekomst i Norge: Vanlig på Østlandet og på Vestlandet fra Hardanger og nordover. Dessuten i Trøndelag og den sydlige delen av Nordland. Arten mangler i Agderfylkene og Rogaland. Arten ser ut til å ha blitt mindre vanlig i seinere år. Dette skyldes sannsynligvis at levestedene for arten er blitt endret.

Totalutbredelse: Europa og østover til Sibir.

Biotop: Enger, gjerne lett fuktige slåttenger.

Biologi: Larven er polyfag, det vil si at den kan leve på mange ikke nært beslektede planter. Den lever på røttene og trenger sannsynligvis mer enn et år på utviklingen i den nordlige delen av utbredelsesområdet. Sommerfuglen er på vingene i juni-juli. Hannene svermer i skumringen i en pendellignende flukt cirka en halv meter over bakken. Oftest opptrer flere hanner sammen på et lite område, og de dansende, skinnende hvite hannene er et merkelig skue! Denne flukten har gitt artene navnet ”spøkelsesroteter”. Enkelte ganger kan svermingen foregå rundt enkeltstående trær.