Målere – Geometridae

Denne store sommerfuglfamilien har fått sitt navn etter måten larvene beveger seg på. Larven mangler vorteføtter på bakkroppssegment 3-5, det vil si ”på midten”. Dette fører til at når den går, så løftes kroppen i en karakteristisk bue for deretter å strekkes framover i full lengde. Det ser ut som den ”måler” underlaget den går på. Larven er også utrolig godt kamuflert når den sitter urørlig på en kvist eller stilk av næringsplanten og selv ser ut nøyaktig som en liten kvist.

Vanlig månemåler (Selenia dentaria), larve. (Foto © Lars Ove Hansen)

De voksne sommerfuglene har brede vinger og i de fleste tilfeller en spinkel kropp. Dette gir dem en flagrende, lite målrettet flukt. De fleste er aktive i skumringen og om natta og tiltrekkes av lys. Med få unntak hviler de med vingene flatt ned mot underlaget. Innenfor noen grupper (for eksempel dvergmålere, slekten Eupithecia) spres vingene slik at også bakvingene er blottlagt; andre dekker bakvingene med framvingene, hvilket gir dem et trekantet omriss. Furumåleren (Bupalus piniaria) og flikmålerne (Ennomos) folder vingene sammen over kroppen slik dagsommerfuglene gjør. Målerne er utstyrt med høreorganer i bakkroppen. Dette hjelper dem spesielt i å slippe unna flaggermus som er blant de verste fiendene.

Ulike hvilestillinger hos målere. (Foto © Lars Ove Hansen)

Smal skumringsmåler (Plagodis dolabraria).	Toflekket hermelinmåler (Lomographa bimaculata).
Oreflikmåler (Ennomos alniaria), etterligner vissent blad.	Hvit dvergmåler (Eupithecia centaureata), etterligner fugleskitt.

Målerne er relativt sett en nordlig gruppe, rikt representert i klodens tempererte områder. Dette gjelder spesielt underfamilien Larentiinae som i Nord-Europa har mange vanlige og vidt utbredte arter. I de nordlige skogene, spesielt i granskog og bjørkeskog, er det i løpet av sommeren en enorm produksjon av målerlarver. Disse spiller en nøkkelrolle i økosystemet som føde for fugler. Enkelte år er opptrer det målerlarver i slike masser at skogen blir snauspist. Det gjelder særlig larvene til fjellbjørkemåleren (Epirrita autumnata), høstmålere (Operophtera) og frostmålere (Erannis, Agriopis). Alle disse går på ulike løvtrær. Furumåleren (Bupalus piniaria) kan gjøre skade på furuskog.

Vingetegning hos måler.

 

Målerne deles i flere underfamilier, og disse er basert på karakterer i ribbenettet. Artene i underfamilien Geometrinae er karakteristiske på grunn av de grønne vingene. Utover det vil man kunne lære seg å kjenne igjen de ulike gruppene og artene ut fra vingetegningene.

Målernes nærmeste slektninger er sigdvingene (Drepanidae). Sigdvinger i underfamilien Drepaninae ligner på målere, men på én nær kan de kjennes på den karakteristisk utdradde vingespissen, sigden.

Fra hele verden er det beskrevet mer enn 21 000 målerarter. I Norden er det påvist 345 arter, og av disse er 282 funnet i Norge. Dette plasserer dem på tredje plass blant de norske sommerfuglfamiliene, bare forbigått av nattfly og viklere.

Litteratur:

Hausmann, A. 2001. The Geometrid Moths of Europe. Volume 1. Introduction to the series. Archiearinae, Orthostixinae,  Desmobathrinae, Alsophilinae and Geometrinae. 282 sider, 8 fargeplansjer.

Skinner, B. 1998. Colour Identification Guide to the Moths of the British Isles. 2. utgave. 267 sider, 43 fargeplansjer.

Skou, P. 1984. Nordens Målere. Håndbog over de danske og fennoskandiske arter af Drepanidae og Geometridae (Lepidoptera). Danmarks Dyreliv 2. Fauna Bøger & Apollo Bøger. 332 sider, 24 fargeplansjer.

MINIBILDER (thumbnails) av norske arter i underfamiliene Archiearinae (2 arter), Desmobathrinae (1 art), Alsophilinae (1 art) og Geometrinae (7 arter).

I tillegg inneholder presentasjonen faktaark om en enkelt rødlistet art:

• Trollbærmåler - Baptria tibiale (Esper, 1791)