Forsiden UiO Naturhistorisk museum
print logo

Cilix glaucata

Sigdvinger – Drepanidae:

SLÅPETORNSIGDVINGE –
Cilix glaucata
(Scopoli, 1763)

Slåpetornsigdvinge (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 20-24 mm. Vingenes grunnfarge er hvit. Midt på framvingen er det et lyst grått felt og et mørkere brungrått felt på bakkanten. Langs ytterkanten av vingen er det en rekke små halvmåneformede flekker. Framvingen har lyst grå frynser. Bakvingen er grå langs kanten. Denne sirlige lille sommerfuglen har en viss likhet med målere, men den hviler ikke med vingene flatt mot underlaget slik som denne gruppen gjør. I hvile holder slåpetornsigdvingen vingene som et skråtak ned mot underlaget

Forekomst i Norge: Bare kjent fra noen få kystnære lokaliteter i Østfold, Vestfold, Telemark og Aust-Agder.

Totalutbredelse: Europa, Nord-Afrika og østover til Øst-Sibir. Også i Nord-Amerika.

Biotop: Åpne buskrike steder nær kysten. Karakteristisk for de fleste norske lokalitetene er at de ligger på rullestein og har velutviklede kratt av slåpetorn. Foto av biotop.

Biologi: Larven lever i to generasjoner på slåpetorn (Prunus spinosa) og hagtorn (Crataegus). De er framme juni-juli og igjen i august-oktober. Sommerfuglens første generasjon er på vingene fra midten av mai til slutten av juni; generasjon to flyr fra slutten av juli til slutten av august.

Trusler: På den norske rødlista er slåpetornsigdvingen plassert i kategorien ”DC” (hensynskrevende). Den trues av utbygging, slitasje og camping. Utbredelsesområdet er utsatt for stort press, spesielt på grunn av ferieaktiviteter.

Et faktaark i presentasjonen NORGES SOMMERFUGLER


Sist oppdatert: 09.10.2000

Publisert 14. mai. 2009 12:32