Vanlig tredreper

Cossus cossus (Linnaeus, 1758)

Vanlig tredreper (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn hos hannen 59-77 mm, hos hunnen 68-90 mm. Begge vingepar er brungrå med et nettverksmønster av mørke linjer og skygger. Halskragen er utstyrt med en gulhvit kant. Den ligner ospetredreperen (Lamellocossus terebra), men er noe mer bredvinget og gjennomsnittlig større. De to artene skilles lettest på antennene. Hos vanlig tredreper ser hvert antenneledd i tverrsnitt ut som en oval plate (A). Ospetredreperen har en tilsvarende plate på antenneleddene, men her er platen dypt innskåret slik at den framtrer som to kamtenner (B). Disse kjennetegnene, som kan studeres ved hjelp av en lupe, er til stede hos begge kjønn, men er tydeligst hos hannene.

Forekomst i Norge: Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord, og påvist så langt som til Steigen i Nordland.

Totalutbredelse: Europa og Nord-Afrika; østover til Japan og Kina.

Biotop: Skogbryn, alleer, hager og parker.

Biologi: Larvene lever inne i eldre løvtrær der de bruker 2-4 år på sin utvikling. De foretrekker syke eller svekkede, men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven er lett kjennelig på den kjøttrøde fargen, og den blir opp til 100 mm lang. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddik-luktende væske, noe som sannsynligvis er et forsvar mot fiender. Den siste ettersommeren før den skal overvintre for siste gang, forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. På dette tidspunktet er det arten gjerne observeres av mennesker. Når den har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår. Sommerfuglen flyr om natta fra midt i juni til midt i august. Det er sjelden sommerfuglen observeres; langt oftere ser man larvene når de søker overvintringssted.