print logo

Våre minste husdyr: Melmidd

Acarus siro




Orden: Midd

ROM: Kjøkken

Melmidden er hvit med rosa eller brunlige ben. Det er ørsmå dyr som vi normalt ikke kan se med det blotte øyet. Hannene er 0.3-0.4 mm lange, mens hunnene er noe større, opp til 0.65 mm. Hårene på melmidden er mye kortere enn hos husmidden (Glycyphagus domesticus). I tillegg til husmidd og melmidden finnes det en rekke arter av midd som angriper matvarer og for, bl.a. Lepidoglyphus destructor (- en nær slektning av husmidden,), tørrfruktmidd (Carpoglyphus lactis) og kopramidd (Tyrophagus putrescentiae).

I naturen forekommer melmidd bl.a. i fuglereder, og er vanlig og rapportert fra det meste av landet.

Utviklingen hos melmidd går gjennom tre stadier, to nymfestadier og voksen midd. Hele utviklingen fra egg til voksen kan ta fra 17-28 døgn, avhengig av bl.a. temperatur. Under ugunstige forhold (høy luftfuktighet), kan melmidd opptre i kolossale mengder i mel, korn og kraftfor. De kan også forekomme i andre matvarer som tørre brødvarer, ost og tørket frukt - både i matskap og lager. Middene setter en karakteristisk lukt på matvarene som er angrepet. I og rundt varene vil det i tillegg ofte ligge et støvlag av døde middrester. Dette er årsaken til at varene ikke lenger er brukbart som mat.

Det har forekommet fordøyelsesforstyrrelser hos mennesker og dyr som har spiste sterkt middbefengt mat.

Har man påvist angrep av midd bør man i tillegg til å kaste de infiserte matvarene sørge for skikkelig rengjøring og utlufting (opptørking) av rommet eller skapet de ble funnet i.

Publisert 18. nov. 2009 17:03 - Sist endret 8. nov. 2013 11:23