Fire på forskningstur

Kan man skrive doktorgrad mens man får to barn? For meg er spørsmålet foreløpig ubesvart, men det ser relativt lyst ut, og folk har gjort det før.

Ute er det strålende sol, nede i kjelleren er det fleecegenser og masse morsomme fossil. Foto: LLD

På et overordnet plan er det viktig for at kvinner skal kunne være forskere, i tillegg til at det jo er spennende om jeg klarer å bli dr. Delsett. Jeg har to publiserte artikler der jeg er hovedforfatter, jobber med artikkel nummer tre mens jeg planlegger nummer fire og undres på om nummer fem kan skvises inn før avslutning neste sommer.

Reising er en utfordring med to små hjemme. Paleontologer reiser for å grave ut fossiler, for å delta på vitenskapelige konferanser, for samarbeidsprosjekter og ikke minst for å besøke museumssamlinger. Når jeg trenger mer data fra andre museer kan det ikke erstattes av å lese og se på bilder, jeg må ta på fossilene selv. Kan det arbeidet utføres av en ammende paleontolog? En runde med research viste at mange forskere velger å ta med seg familien sin når de reiser. Mannen min er i pappapermisjon og vi har ikke skolebarn enda, så vi bestilte billetter. - Vi skal på jobbtur, forklarte sønnen vår i barnehagen, og for et par uker siden kom vi tilbake etter elleve dager på reise i England.

Med mann og barn trygt plassert i en huske kan forskeren jobbe. Foto: LLD

Først var vi fem dager i Oxford, en by som er mest kjent for universitetet sitt. Det er faktisk ikke større enn universitetet i Oslo, men må sies å være mer sagnomsust. Byen er veldig hyggelig, med store grøntområder, god mat og et innholdsrikt naturhistorisk museum. Vi leide oss en leilighet ved en kanal, og jeg brukte to dager på å studere noen hundre fiskeøgleknokler i en kald kjeller mens familien testet ut lekeplasser, cricket-kamp, kafe, toetasjes buss og iskrem i sommerværet.

Så toget vi videre til Leicester. Første klasse-kupe kostet bare en femtilapp ekstra og betød mer plass og en konduktør som serverte potetgull og brus. Leicester er kanskje ikke like nydelig som Oxford, men har en fin katedral og et voldsomt fokus på den myteomspunne kongen Richard III. Vi fikk Richard III-familiesuiten på hotellet, med sju portretter av kongen, rustning-bordlampe, våpenskjold og tunge tekstiler. Heldigvis finnes det eldre ting enn menneskeskjeletter på New Walk Museum, og jeg fikk masse data til arbeidet med fiskeøglenes bakhoder og andre deler av skallen. Britiske samlinger er særlig viktige fordi det er der den tallrike Ophthalmosaurus finnes.

Siste togtur ble vår eneste bommert. Vi hadde forhåndsbestilt til London-toget som skulle gå 1000, og skjønte ikke at London-toget 0953 fra samme perrong var et annet tog. Noen hyggelige briter forbarmet seg over oss så vi slapp å ha babyen på disken i kafe-vogna hele veien. Vel framme i London hadde vi litt ferie før flyet tok oss hjem igjen. Det eneste som er ergerlig er at den aller største fiskeøgle-samlingen var snublende nær: Naturhistorisk museum i London er uovertrtuffent, men fiskeøgle-samlingen er steng og har vært det i snart to år. Det er et litt ubehagelig spenningsmoment i forskerlivet mitt om jeg får besøkt samlingen før jeg skal være ferdig neste sommer. Jeg krysser fingrene og velger å håpe på en ny englandstur til høsten.

Slik jobber en paleontolog i en samling: Noterer, måler, fotograferer og tegner knokler. Foto: LLD

Er det å anbefale å ta med familien på jobbtur? Helhjertet ja! Jeg fikk gjort jobben min uten å besvime av hjemlengsel, babyen fikk melka si, og sønn og mann fikk seg en herlig ferie. En av hemmelighetene er at jeg også fikk mange fridager, siden vi hadde bakt inn to helger og en rød dag. Vi likte faktisk familiejobbtur så godt at vi reiser på en ny om to uker. Det er bare å kjøpe billet

Emneord: øgleblogg
Publisert 19. juni 2017 11:31 - Sist endret 19. juni 2017 11:35