Hva er en meteoritt?

Ordet er hentet fra gresk og betyr "luftstein"
– altså en stein som har falt ned fra himmelen.

METEOROIDER er partikler av stein eller jern som farer gjennom verdensrommet. Hvis en meteoroide kommer inn i atmosfæren over Jorden, vil luftmotstanden gjøre at den blir så varm at den begynner å lyse. Det er dette lysfenomenet som kalles en METEOR. De aller fleste meteoroider som kommer inn i atmosfæren er veldig små, og brenner opp eller fordamper før de kommer ned til bakken. Vi ser dem f.eks. som stjerneskudd. De som er større enn stjerneskudd, kalles ildkuler.

En sjelden gang kommer det en meteoroide som er stor nok og av et materiale som gjør at den ikke brenner helt opp; en varm, tung bit faller ned på jorden. Da kalles den en METEORITT.

Meteoroider treffer Jordens atmosfære med hastigheter fra 10 til 70 km/sek. De blir sterkt bremset ned av luftmotstanden, men de som er store nok til å treffe bakken, treffer med en voldsom kraft. En meteoroide som frembringer stjerneskudd, har vanligvis en masse som er mindre enn ett gram. Dersom de er tyngre enn ca. 100 gram, vil de kunne slå seg i stykker med et smell i atmosfæren, og småbitene regner ned på jordoverflaten som meteoritter. Er diameteren av meteoroiden større enn ca. 2 m, vil den deise ned på jordoverflaten med så høy hastighet at det dannes et meteorittkrater.
Det er tre hovedtyper av meteoritter:

• steinmeteoritter som er vanligst (92,8 prosent av alle observerte fall) og består av silikatmineraler som olivin, pyroksen og feltspat (kondritter og akondritter),
• jernmeteoritter , som består av mer enn 90 prosent nikkeljern, og
• stein-jernmeteoritter , som har omtrent like mengder silikatmineraler og nikkeljern.

Mer om ildkuler og nedfall av meteoritter