Dinosaur Provincial Park - "Verdens største dinosaur-gravplass"

Langt ute på prærien, ca 200 km øst for Calgary i Alberta, Canada (se figur 1), langs elven Red Deer ligger en av verdens største og best bevarte dinosaur-gravplasser - Dinosaur Provincial Park. Parken ble fredet i 1955 og omfatter et område på ca 75 km2 i et kupert terreng som elven har gravd ned i prærien. Over 35 forskjellige dinosaur typer er blitt funnet her sammen med mange andre fossile virveldyr og planter. Mer enn 250 komplette skjeletter av ulike dinosaurer er gravet frem og på grunn av den store mengden fossiler ble Dinosaur Provincial Park i 1979 tatt opp i UNESCO World Heritage. Det finnes ca 100 andre slike "fredede" steder i verden, inkludert Grand Canyon i USA og Røros i Norge.

Historikk

Mennesker har vært bosatt i området rundt Dinosaur Provincial Park gjennom de siste 8000 år. Det er blitt funnet rester av spydspisser som tilhørte forskjellige stammer samt flere tipi-ringer, dvs ringer av steiner som holdt teltene (tipiene) deres på plass. Et sted nær kanten av prærien er det også blitt funnet et mønster av steiner formet som en mann. Omrisset er hele 6,7 m langt og blir kalt The Stone Effigy. Hvor lenge steinmannen har ligget der er ikke kjent. Kanskje er den blitt brukt under religiøse eller seremonielle begivenheter?

På 1800-tallet slo nybyggerene seg ned i området. De ga det klengenavnet badlands. Dette både fordi landområdet var nesten umulig å krysse med hest og kjerre og fordi det ikke hadde noen dyrknings verdi. Det ble kun brukt som beitemark for husdyrene. Men selv om området ikke var særlig fruktbart ble det raskt kjent hvilke store rikdommer av dinosaur fossiler som fantes der. Det ble ofte sagt at om man kaster hatten sin et vilkårlig sted og den ikke havner nærmere enn 6 m fra et dinosaurbein var man ikke i Dinosaur Provincial Park.

Noe av det første som ble funnet i Dinosaur Provincial Park var hodeskallen av den kjøttetende dinosauren Albertosaurus. Den ble oppdaget i 1884 av Joseph B. Tyrrell fra Canadas geologiske undersøkelse. Hodeskallen ble sendt til Ottawa for videre studier og en geolog ved navn Thomas C. Weston ble så begeistret at han dro til stedet i 1888. Da området er vanskelig å komme til med hest og kjerre bygget han en flåte som skulle være ekspedisjonens hovedbase. Denne ble fløtet nedover elven etterhvert som de lette etter fossiler. Det første forsøket var mislykket og flåten sank rett til bunns, men flåte nummer to fungerte bra og ideen ble kopiert av flere etterfølgende utforskere.

En gårdbruker fra området besøkte i 1910 The American Museum of Natural History i New York. Han bemerket den store likheten mellom dinosaurene på museet og dem som fantes hjemme på gården hans. En av de ansatte, Barnum Brown, fant dette svært interessant og bestemte seg for å undersøke saken nærmere. Han tok med seg to assistenter, Peter Kaisen og George Olsen, fra museet og dro til Alberta for å lete etter dinosaurer. Dette var starten på det som senere er blitt kalt the Great Canadian Dinosaur Rush som varte fra ca 1910 til 1920. I 1912 fikk de konkurranse av Charles H. Sternberg og hans tre sønner, Charlie, Levi og George ansatt av Canadas geologiske undersøkelse. Tross konkurransen var tonen vennlig mellom de to teamene og de arbeidet bra side om side. Utgravningene resulterte i fantastiske samlinger av dinosaurer som nå foruten i Alberta er spredt rundt i New York, Ottawa og Toronto. I 1916 ble to dinosaur skjeletter også forsøkt skipet til The Natural History Museum i England, men båten ble senket av en tysk ubåt på veien.

Første gang området ble foreslått fredet var allerede i 1915, men ikke før i 1955 kontaktet myndighetene i Alberta Charlie Sternberg for hjelp angående hvilke områder som skulle velges ut. Den 26. juni samme år ble Steveville-Dinosaur Provincial Park dannet, en park som senere ble utvidet og hetende Dinosaur Provincial Park.

Figur 1. A. Paleogeografisk kart over nord Amerika mot slutten av kritt (ca 75 millioner år siden). B. Kart over Dinosaur Provincial Park i Alberta, Canada (hentet fra Eberth et al., u.å.).


Geologisk historie

Mot slutten av kritt (Campan) var Nord Amerika et paradis for dinosaurer. Artsdiversiteten i området var svært høy, med mer enn 35 forskjellige arter dinosaurer i tillegg til hundrevis av andre typer planter og dyr. Klimaet var subtropisk og relativt varmt året rundt med sesongmessige regnperioder. Nord Amerika var gjennomskåret av et hav som strakk seg fra det Arktiske hav i nord til Mexico Gulfen i syd (se figur 1). Alberta var dekket av store elvesletter, sumpområder og deltaer som drenerte mot havet i øst og avsatte store mengder sedimenter (sand, silt og leire). Tidvis flommet havet inn over land og det ble avsatt marine sedimenter i veksling med de kontinentale.

Langs Red Deer elven finnes et av de få områdene i verden hvor flere formasjoner med forskjellige dinosaurfaunaer er bevart oppå hverandre. I parken har sedimentene en samlet mektighet på ca 120 m. De består av leire-, silt- og sand med markerte, rødlige til sorte jernrike lag innimellom (se figur 2) . Enheten deles inn i tre deler (formasjoner); Oldman Formation, Dinosaur Park Formation og Bearpaw Formation, med glasiale (isavsatte) løsmasser på toppen. De er avsatt i løpet av to millioner år, fra 76,5–74,5 millioner år siden. Avsetningene er datert ved hjelp av radioaktive isotoper i vulkanske asker som er funnet i lagene. Askene stammer fra vulkaner i British Columbia og Montana som var aktive den gangen. De fleste dinosaurfossilene er blitt funnet i Dinosaur Park formasjonen.
 

Figur 2. Lagene i Dinosaur Provincial Park består av leire-, silt- og sand med markerte, rødlige til sorte jernrike lag innimellom. I solnedgangen gir dette et helt spesielt lys.

Figur 3. Utgravninger i et av parkens Centrosaurus beinlag. Centrosaurus var en av de vanligste dinosaur typene i Dinosaur Provincial Park for ca 75 millioner år siden. De var planteetere som levde i store flokker med både unge og voksne individer sammen. Kanskje ble de drept under en stor flom eller i en tsunami.


En dinojegers hverdag

Arbeidet som dinosaurforsker i Alberta kan være veldig variert og spennende. I feltsesongen som er fra tidlig i juni til slutten av september tilbringes de fleste dagene i Dinosaur Provincial Park, hvor man leter etter og graver ut fossiler. Hvert år gjøres det nye og spennende dinosaurfunn, og det kommer frivillige fra hele verden for å hjelpe til med utgravningene.

Dagene starter veldig tidlig, for feltsesongen er forholdsvis kort og solen kan bli ganske intens utover dagen (> 35° C i skyggen). Etter frokost og pakking av redskaper, niste og vann bærer det av sted. Vanligvis foregår det utgravninger på flere steder samtidig. På noen lokaliteter graves det ut enkeltindivider (se Albertosaurus beskrevet senere) mens på andre steder graves det i hva paleontologene kaller beinlag (Bonebeds). Beinlag er lag hvor man finner store mengder knokler og bein (se figur 3). Disse kan inneholde flere individer av samme art eller flere individer av forskjellig arter. Det sistnevnte er vanligst i Dinosaur Provincial Park.

Mye av tiden i parken går med på å lete etter nye fossiler. Det finnes rester etter tusenvis av fossile bein spredt over alt, men det er hele individer, sjeldne arter og rovdinosaurer som er av størst interesse. Utvalgte steder hvor det blir hentet ut større fossiler blir alltid tildelt et referanse nummer. Dette merkes på en jernstang som plasseres på stedet og lokaliteten plottes inn på et kart, slik at man senere skal kunne finne tilbake dit og vite hva som er blitt gravet ut her.

Selve utgravningen må gjøres med stor varsomhet. For å fjerne sand og leire som dekker til beinene blir det brukt forskjellig redskaper. Noen av de viktigste er hammer og forskjellige typer meisler og koster. Når overflaten av beinet er avdekket og børstet rent blir det penslet med Vinac, en væske som består av et tynnt flytende lim og som hjelper til med å bevare beinet. Vanligvis graves ikke beinet helt frem i frykt for at noe skal ødelegges. Den endelige utprepareringen (dvs at man fjerner all omliggende sand og leire fra beinene) skjer først når man har fraktet beinet tilbake til museet. For å være sikker på at man får med alt graves det en dyp grop rundt fossilet. Beinet dekkes så til med et tynt lag av vått tørkepapir og deretter striestrimler dyppet i gips (se figur 4). Tørkepapiret fungerer som et skillelag og hindrer gipsen i å feste seg direkte på fossilet. Gipsen beskytter fossilet under transporten tilbake til feltstasjonen og til det senere skal prepareres frem og studeres på museet.

Figur 4. Striestrimler dyppes i gips og legges oppå til hele fossilet er dekket.

Dinosaurbein omgitt av leire/sand og gips kan bli svært tunge. Noen ganger tas det i bruk en plate for å trekke dem frem til bilen. Andre ganger, dersom lokaliteten ligger nær en elv, blir beinene fløtet nedover elven tilbake til leiren. I tilfelle der fossilene er ekstra store tas det i bruk terrengbiler eller helikopter (se figur 5).

Når sommeren er over og sesongens fangst er transportert ut begynner det mest tidkrevende og vanskelige arbeidet, nemlig å preparere fossilet frem. En stor porsjon tålmodighet, nøyaktighet og erfaring er viktig for å oppnå et godt resultat. Noen dinosaurer blir preparert og studert på feltstasjonen i parken (som rommer et lite museum og blir brukt som midlertidig oppbevarings sted for fossilene man finner i parken). Andre blir fraktet til Royal Tyrrell Museum i Drumheller hvor de blir magasinert og preparert frem slik at forskere fra hele verden skal kunne komme og studere dinosaurene fra denne unike forekomsten. De beste eksemplarene blir brukt i Royal Tyrrell Museums utstillinger. Noen ganger lages det også kopier som sendes til andre museer slik at de kan studeres og/eller stille ut utenfor Canada.

Figur 5. Etter at fossilet er gravd ut og dekket med gips fraktes det tilbake til feltstasjonen. Dersom det er svært tungt blir det brukt helikopter.

Spesielle funn fra parken

Albertosaurus (Alberto etter provinsen Alberta i Canada, saurus = øgle)

Albertosaurus var en slektning av Tyrannosaurus (Tyrannosaurider) og den største kjøtteteren som levde i Alberta for ca 75 millioner år siden. Det er blitt funnet mer enn 19 forskjellige skjeletter av denne typen i Dinosaur Provincial Park. Albertosaurus gikk på de tretåete bakbeina og hadde små armer med to fingre akkurat som alle de andre Tyrannosauridene. Den var mer elegant og lettere bygd enn sin yngre slektning Tyrannosaurus rex. Nye funn nord for Dinosaur Provincial Park viser en hel gruppe av Albertosaurer i et beinlag. Dette tyder på at de jaktet i flokk. Det første skjelettet ble funnet allerede i 1884 av J.B. Tyrrell og ble gitt navnet Albertosaurus i 1905, det samme året som Alberta ble egen provins.

Eksemplaret på forsiden er verdens best bevarte Albertosaurus-skjelett (en del forskere kaller den Gorgosaurus). Skjelettet ble funnet i Dinosaur Provincial Park i 1991. Dette unge individet var bare 5,1 meter langt når det døde, mens fullt voksne individer kunne bli opptil 9 meter lange. Oppbevaringen er nesten perfekt, hvor kun venstre arm, noen ribbein og noen tåbein mangler. Halen er perfekt bevart ned til den ytterste halevirvelen som er bare 5 mm lang. Eksemplaret er også det første som viser at Albertosaurus hadde et ønskebein slik som fugler, og eneste eksemplar som viser innsiden av underkjeven.

Ornithomimus (ornitho = fugl, mimus = etterligner)

Ornithomimus var en tynn, elegante dinosaur som lignet på en struts. De viktigste trekkene som skiller den fra strutsen var at den hadde lang hale og lange gripearmer. Ornithomimus var nok blant de aller raskeste dinosaurene som har eksistert og noen forskere mener de kunne løpe opptil 60 kilometer i timen. Ornithomimus var en rovdinosaur uten tenner! I steden hadde den et kraftig nebb som den kunne klippe mindre byttedyr i stykker med. Eksemplaret på figur 6 er et av de aller beste skjelettene som er funnet i hele verden. Det ble oppdaget i Dinosaur Provincial Park i 1995. Det unike ved dette eksemplaret er at det har rester av nebbet. Enkelte av knoklene viser også spor etter noe som kanskje kan være fjær. Individet døde trolig etter ett kraftig sammenstøt hvor den ene armen ble brukket.

Centrosaurus (kentron = spissnebbet, saurus = øgle) bein-lag

Ceratopsidene var den siste store gruppen av dinosaurer som utviklet seg i Nord-Amerika mot slutten av kritt. De hadde en rask utvikling og minst 18 forskjellige arter er kjent (hvorav 14 fra Alberta). Flesteparten var store, tunge, firbeinte planteetere med kraftige kjever, et papegøyeaktig nebb og et stort antall tenner som de brukte til å male opp maten med. Utformingen av nakkekraven er et viktig kjennetegn for å skille de forskjellige ceratopsidefamiliene fra hverandre. Den er rund, forholdsvis liten og uten pigger hos Protoceratops, piggete hos Styracosaurus, og diger med små pigger hos Chasmosaurus. Mange av ceratopsidene hadde også store horn i pannen og på nesen (Triceratops) for beskyttelse og som et seksuelt signal.

Centrosaurus er den vanligste dinosauren i Dinosaur Provincial Park (figur 3). Den er kjent fra minst ti forskjellige beinlag med knokler fra flere hundre individer i hvert. Dyrene døde trolig i store flommer eller i en stor tsunami (jordskjelv dannet flodbølge) som vasket over elveslettene. Et interessant trekk er at alle beinlagene med Centrosaurus ligger i de nederste 11 meterene av Dinosaur Provincial Park formasjonen. Dette kan tyde på at det er en enkelt, eller noen få hendelser som drepte dem. Kanskje er det snakk om flokker på flere hundre individer som ble druknet av en tsunami?

Før de døde centrosaurene ble begravet i sand og slam har de tydeligvis ligget tilgjengelig for kjøttetere. Kjøtteterene har dratt kroppene fra hverandre og gnaget på knoklene. Siden har knoklene blitt vasket ut i elvene og avsatt i elvebanker slik at det vi finner i dag ikke er komplette skjeletter med alle knoklene på rett plass, men masse løse knokler fra mange individer i et eneste virvar. I tillegg finner vi brekte tenner fra små og store kjøttetere. Beinlagene av Centrosaurus inneholder gjennomsnittlig 60-180 knokler per m2.


 
 

Figur 6. Det nesten perfekt bevarte skjelettet av Ornithomimus ble funnet i parken i 1995. Individet er preparert frem fra den ene siden, men ligger fremdeles omgitt av sand og gips på undersiden.

Figur 7. Vedens beste eksemplar av Albertosaurus ble funnet i Dinosaur Provincial Park i 1991. Dinosauren døde for ca 75 millioner år siden.
 

 


Vær med på utgravning!

Hver sommer arrangeres det utgravninger i Dinosaur Provincial Park for interesserte. Dette er en unik sjanse til å oppleve en av verdens største og beste dinosaur lokaliteter. For å delta må du være over 18 år og i god fysisk form. Deltagelse (inkludert kost og losji) koster ca. 4000,- norske kroner per uke. Mer informasjon kan du få ved å henvende deg til:

Becky Kowalchuk, Royal Tyrrell Museum, Box 7500, Drumheller, Albert, Canada, T0J 0Y0
Epost: fieldexp@tyrrellmuseum.com

Eller http://www.tyrrellmuseum.com/programs/encana_badlands_science_camp.htm


Videre lesning

Colbert, E.H., 1997. North American Dinosaur Hunters. I: J.O. Farlow and M.K. Brett-Surman (editors), The Complete Dinosaur. Indiana University Press, s. 24-33.

Currie, P. & Padian, K. 1997: Encyclopedia of dinosaurs. Academic Press. 869 s.

Eberth, D., Campbell, I. & Hammer, F., U.Å. The geology of Dinosaur Provincial Park, Timescapes, A World Heritage contribution, 11 s.

Eberth, D., Getty, M.A., Brinkman, D.B. & Currie, P.J., 1998. Participant's Manual, Field Experience '98. Royal Tyrrell Museum of Paleontology, 47 s.

Farlow, J.O. & Brett-Surman, M.K. 1997: The complete dinosaur. Indiana University Press. 753 s.

Hurum, J.H. 1998: Hvorfor døde dinosaurene ut. Stein, 22-27.

Leckie, S., 1992. Dinosaur Provincial Park - World Heritage Site, Wildland Publishing, Alberta.

Tanaka, S., 1998. Part II, Dinosaur Provincial Park, Alberta, Canada. I: Graveyards of the dinosaurs: what it is like to discover prehistoric creatures. Madison Press Books, Toronto, s. 23-31.

Dinosaurer i fossilgalleriet

Av Jane K. Dolven & Jørn H. Hurum
Publisert 5. feb. 2009 14:17 - Sist endret 30. mai 2018 21:44