Vet du hva torv er?

Det er vår, og i vinduskarmen min står små tomatplanter og slikker sol. Det er bare ett skår i gleden - plantene mine vokser ikke i jord, men i torv. Her gir jeg en kort introduksjon til hvilke naturtyper torva kommer fra.

All torv stammer fra naturtyper som plasseres innenfor hovedtypegruppe våtmark. Dette er ei gruppe som omfatter all natur som er veldig våt, men som likevel er på land. Hovedtypegruppe våtmark deles i NiN inn i 13 hovedtyper. Både kaldkilde og varm kilde er egne hovedtyper, men det er ulike typer myr som utgjør størstedelen av arealet av våtmark i Norge. Myr er arealer som i flere tusen år har hatt produksjon av plantemateriale som er større enn nedbrytningen. Dette gjør at myr inneholder en stor mengde ufullstendig nedbrutt plantemateriale, og det er dette som kalles torv.

I NiN-systemet finnes 3 ulike hovedtyper av myr som ikke er påvirket av mennesker. “Åpen jordvannsmyr“ (V1) er den vanligste av disse. Denne hovedtypen dekker all variasjon fra bløt myr til tørre tuer, fra myrkant til myrflate og fra kalkfattig til kalkrik. Selv de fattige enhetene innenfor denne hovedtypen har likevel arter som krever noe næring. Det er fordi myr av denne typen har kontakt med, og får næring fra, grunnvannet i bakken. Gitt nok tid vil myra ha dannet så mye torv at den bygger seg opp over bakken rundt, og da mister den kontakten med grunnvannet. Slike myrer får bare næring fra regnvann, og har så forskjellig artsinventar at de utgjør en egen hovedtype, nemlig “Nedbørsmyr” (V3). Den tredje typen naturlig myr, er “Myr- og sumpskogsmark” (V2). Dette er myrområder som naturlig har mer enn 10 % tresjiktsdekning, og som har vært påvirket av trær i lang tid.

Ilemyr naturreservat på Hvaler – et eksempel på naturtypen Åpen jordvannsmyr (V1). Foto: HAU.

I tidligere tider, når husdyrhold var mer vanlig enn nå, ble alle mulige utmarksarealer tatt i bruk for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Myr, særlig de noe mer næringsrike myrene, ble slått. Denne typen bruk har ført til utviklingen av to hovedtyper semi-naturlig våtmark, nemlig “Semi-naturlig myr” (V9)  og “Semi-naturlig våteng” (V10). Disse typene skilles ved at myr har torvproduksjon, mens våteng har jord i bunnen. Semi-naturlige naturtyper har økosystem som fungerer, men de er avhengige av fortsatt hevd for at de ikke skal gro igjen. En del arter av både planter og insekter er så tett knyttet til disse semi-naturlige naturtypene, at de kan forsvinne dersom naturtypene forsvinner.

Det finnes også 3 hovedtyper av våtmark som på grunn av menneskelige inngrep ikke har et intakt økosystem. “Ny våtmark” (V13) er områder der mennesker har gjort inngrep som har ført til heving av vannstanden, og dermed dannelse av ny våtmark som ikke enda har fungerende økologi. “Grøftet torvmark” (V12) er våtmarksområder der vannstanden har blitt senket så mye, for eksempel ved grøfting, at økologien i området ikke lenger fungerer. Når vannstanden senkes og luft slipper til, starter nedbrytning av det plantematerialet som har samlet seg opp. Dette gir store karbonutslipp. “Torvtak” (V11) er områder som er blitt endret ved at det øverste laget av torv i myra er blitt høstet og brukt til brensel, eller solgt som plantejord.

Dersom inngrepene i myra, enten ved grøfting eller uttak av torv, er så sterke at området ikke lenger er veldig vått, klassifiseres det ikke lenger som våtmark. Slike områder skal isteden klassifiseres som sterkt endret fastmark. Med tykke NiN-briller er jeg da tilbake i vinduskarmen min, der tomatplantene inntil videre står plantet i hovedtype T36 Tørrlagte våtmarks- og ferskvannssystemer. Neste gang jeg kjøper jord skal jeg sørge for at jeg ikke kjøper torv. Det kan du også gjøre ved å sjekke at jorda ikke inneholder “Sphagnum” som er det latinske navnet for torvmose.

Tomatplanter som vokser i naturtypen Tørrlagt våtmark (T36).  Foto: HAU

 

Emneord: torv, Naturtyper, tomat Av Heidrun Asgeirsdatter Ullerud
Publisert 31. mai 2017 10:24 - Sist endret 31. mai 2017 10:24