Moser

Bartramia pomiformisBildet viser kapselen (som er en del av sporofytten) hos kulemosen. Fra Helge G. Gundersens samling av mosebilder

Moser er en fellesbetegnelse for tre plantegrupper som man tidligere antok at utgjorde en naturlig gruppe. Moser er små grønne landplanter uten røtter og blomster. Moser har generasjonsveksling mellom en grønn, gametofytt (moseplanten) og en oftest uanselig, ofte brunaktig og kortlevet sporofytt som i hele sin levetid sitter festet på gametofytten. Gametofytten er haploid og sporofytten diploid, det betyr at de har henholdsvis enkelt og dobbelt kromosomsett.

Sporer fra sporofytten kan spire til en ny gametofytt. Det samme kan nesten alle biter av en livskraftig mose under gunstige vokseforhold, men formeringen skjer da ukjønnet.

Det finnes om lag 20 000 mosearter i verden. Disse fordeler seg på om lag 12 000 arter bladmoser (divisjon Bryophyta), 7 000 arter levermoser (divisjon Marchantiophyta) og 100 arter nålkapselmoser (divisjon Anthocerotophyta). Bladmosene er nærmere beslektet med karplanter enn med de andre mosegruppene, som man antar har utviklet seg fra svært tidlige landplanter .

I Norge finnes i underkant av 1100 mosearter. Siste offisielle mosesjekkliste for Norge (fra 1995) inneholdt 1066 arter fordelt på 260 slekter, hvorav 794 bladmoser (derav 547 torvmoser), 270 levermoser og 2 nålkapselmoser.

Museets mosesamling er en vitenskapelig samling som inneholder i alt ca. 225 000 objekter. Av disse er ca. 150 000 fra Norge, og av disse igjen er ca. 100 000 bladmoser, 15 000 torvmoser og 35 000 levermoser. Samlingen inneholder om lag 100 typer og også mye annet verdifullt materiale. De viktigste innsamlingsområdene er Norge, Arktis, Makronesia og Tristan da Cunha.

Publisert 8. nov. 2007 15:27 - Sist endret 11. jan. 2016 11:55