Lav

Lav er en betegnelsen på sopp som lever i symbiose med alger og/eller blågrønnbakterier. De har oppstått flere ganger i soppriket og utgjør derfor ikke en systematisk, men derimot en ernæringsbiologisk avgrenset enhet.

Phyllopsora brakoae Timdal, en ny art beskrevet fra tropisk regnskog i Amazonas (Peru) i 2008. Slekten Phyllopsora er vanlig på trestammer i fuktig, opprinnnelig skog gjennom hele tropene, og studeres spesielt ved NHM. Foto: E. Timdal, holotypus på voksestedet.

De aller fleste lav tilhører sekksporesoppene (ascomycetene) men noen få finnes også blant stilksporesoppene (basidiomycetene). Samlivet med algene er ofte så velutviklet at de tilsammen kan danne et plantelegeme (thallus) som ellers ikke finnes i soppriket.

Etter vokseformen skiller vi mellom skorpelav (som danner en tynn skorpe over underlaget), bladlav (som er avflatede, med ulik over- og underside) og busklav (som danner trinne grener). Disse vokseformene har oppstått parallelt i mange grupper av lav, ofte finnes alle tre vokseformene i én familie.

Noen lav danner ikke noe thallus, men består av sopphyfer og alger som lever inne i substratet (stein, bark eller ved) og er bare synlig med det blotte øye som soppens fruktlegemer. Grensen mellom parasittiske sopp og lav er glidende, og flere slekter krysser grensen. Noen lav starter som parasitter på andre lav, "stjeler" vertens thallus og danner etterhvert sitt eget thallus, mens andre sopp/lav lever som parasitter på andre lav hele livet.

Lavene vokser langsomt og er konkurransesvake, men tåler langvarig tørke ved å nedsette livsfunksjonene til et minimum når de er tørre og kan dermed vokse på steder hvor få andre organismer kan leve, f.eks. på steinflater og trestammer.

Det er beskrevet omlag 20.000 arter av lav i verden. Store geografiske områder og mange taksonomiske grupper er fortsatt dårlig studert, så det reelle tallet er trolig mye høyere. I Norge kjenner vi ca. 2000 arter, men selv om Nord-Europa hører til de best undersøkte områdene i verden, oppdages det fortsatt nye arter i Norge årlig.

Lavherbariet ved NHM har lange tradisjoner i taksonomisk forskning, særlig på Nordens og Arktis' lavflora, blad- og busklav i Makaronesia og tropisk Afrika, og utvalgte skorpelavgrupper innen ordenen Lecanorales. For tiden studeres særlig tropiske slekter i familien Ramalinaceae (Eschatogonia og Phyllopsora).

Se lavherbariets websider for omtale av våre databaser, fotogalleri og andre tjenester.

Publisert 20. feb. 2009 12:59 - Sist endret 11. jan. 2016 11:25