Karplanter

Karplanter (Tracheophyta) er enkelt sagt en samlebetegnelse for alle planter unntatt alger og moser. Karplantene er landplanter som har ledningsvev (kar), med et ytre silvev (floem) som frakter næringsstoffer og sukker, og et indre vedvev (xylem) som frakter vann og mineraler.

Vi kan dele karplantene inn i to kategorier etter hvordan formering skjer: karsporeplanter formerer seg med sporer (kråkeføtter, sneller og bregner), mens frøplantene (bartrær, blomsterplanter og konglepalmer) formerer seg ved frø. 

De eldste fossiler av karsporeplanter som er funnet er rundt 400 mill. år gamle (Cooksonia og Rhynia), og lignet ikke så mye på plantene vi kjenner i dag. De var enkle planter, ofte gaffelgrenede og manglet skikkelige røtter og blader. Fra samme tidsperiode har man også funnet fossiler av Aglaiophyton og Horneophyton som kan være et bindeledd mellom mosene og karsporeplantene. De har noen egenskaper som knytter dem til mosene og noen som knytter den til karsporeplantene. DNA-analyser viser at bregner og sneller er de nærmeste slektningene til frøplantene.

Karplantene har kolonisert hele jordkloden (unntatt Arktis). De dominerer de fleste naturtyper på land, de er viktige i grunt ferskvann og forekommer også i marine gruntvannsområder. De utgjør en hoveddel av biomassen i landet. Gress-artene er spesielt suksessfulle, og har en unik betydning både økologisk og økonomisk. Artene ris, hvete, bygg, havre, mais og hirse i grasfamilien har mettet store deler av jordens befolkning de siste 10 000 år.

I verden finnes det anslagsvis rundt 400 000 plantearter, og i Norge har vi rundt 2300 arter.

Flere sider om karplanter:

Publisert 7. jan. 2011 12:25 - Sist endret 11. jan. 2016 11:25