Blyttia nr. 3 1996
Trond Grøstad og Tor H. Melseth
Grøstad, T. og Melseth, T.H.
1996. Noen spennende plantefunn fra Citadelløya ved Stavern, Blyttia
54: 139-143.
Some interesting plants from the islet Citadelløya, South Norway.
In the summer of 1995Poa bulbosa, Salvia nemorosa, Draba nemorosa, Ballota nigra ssp. nigra and Verbena officinalis appeared at the small island Citadelløya close to Stavern in Vestfold county in southeast Norway. These plants seem to come from old ballast. The city of Stavern, previously called Fredriksvern, was a center for the army during a long period when Norway was united with Denmark. During this period the city was visited by sailing ships from all over Europe. In 1990 the mounds and buildings on the island were restored. This work has probably lead to sorne movement of soil which have given old seed reserves the opportuniby to come up.
Trond Grøstad, Eikelundveien 8, 3290
Stavern.
Tor H. Melseth, Tagtvedtveien 15, 3258 Larvik.
Innledning
Under inventering for flora-atlas for Larvik kommune, besøkte vi den 20.
mai 1995 Citadelløya og Stavernøya, som ligger ytterst i
Larviksfjordens vestside.
Vi gjorde da noen svært interessante plantefunn.
Ved bryggeområdet på Citadelløya ble funnet løkrapp,
Poa bulbosa, og på en liten sandstrand like ved ble det oppdaget
en liten bestand av veirublom, Draba nemorosa.
Noe interessant bladverk, som ikke lot seg bestemme på stedet ble
observert samme dag. Dette viste seg seinere å være hunderot,
Ballota nigra ssp. nigra.
Ved seinere besøk sommeren 1995 har ytterligere funn kommet for dagen.
Innenfor et meget begrenset areal utenfor vollene på Citadelløya
ble det funnet steppesalvie, Salvia nernorosa, gullhavre Trisetum
flavescens, og jernurt, Verbena officinalis. Disse funn er nå
belagt ved Botanisk museum, Oslo (O).
Lokalitetsbeskrivelse
Citadelløyas totale areal er 0,5 dekar. Øya tilhører
staten, forvaltes nå av Larvik kommune og anvendes til
kulturformål. Arealet innenfor vollene er vernet.
Da grunnen var svært skrinn, har det tidvis blitt fraktet jord/fyllmasse
til Øya. Denne ble anvent til jordvoller rundt det militære
anlegg. Fra den nærliggende Torkeløya og Auserød like syd
for Stavern ble det tidligere tider hentet jord/torv til vollene. Seinest i
1990 ble et omfattende restaureringsarbeid utført. Øya
består i dag hovedsakelig av tørrbakker.
Historikk
Stavern, dengang Fredriksvern, hadde en militært strategisk stilling
i perioden 1689-1801. Dette medførte stor trafikk av seilskip fra
fremmede havner.
Som forsvarsverk har øya en lang historie. Allerede i 1689 ble den
første kommandantboligen oppført. I sin tid hadde hele 24
hus plass på dette snevre areal. På 1700-tallet lå
dessuten skip i karantene like øst for Citadelløya.
Ballastelement
Det er derfor nærliggende å se på ballast som en
sannsynlig forklaring på det spesielle florainnslaget.
Ved dengang Fredriksvern verft, og i Citadellbukta ble seilskip
kjølhalt. Da havnen var svært grunn var det uønsket med
dumping av ballast i sjøen. En konsekvens av dette var at ballasten
måtte fraktes i land.
En del ballastplanter opptrer fremdeles årlig innen Stavern by.
De enkelte taxa
Poa bulbosa
Ved besøket på Citadelløya i mai ble Poa bulbosa
funnet på de tørre, steinete partiene på syd-siden. Det
vokste her en ganske stor bestand ved en steinbrygge og ved gangstien mot
Stavernøya. Poa bulbosa var ved dette tidspunkt i full
blomstring. Seinere på sommeren visner den helt ned og er da vanskeligere
å oppdage. Dette må være forklaringen på at
løkrappen ikke har vært oppdaget her tidligere. Bestandens
størrelse skulle derimot tilsi at Poa bulbosa har vært
på dette stedet i flere år.
Utbredelse i Norge og tidligere funn
Poa bulbosa ble første gang funnet i Norge i 1907 ved
siloen i Gjerpen av Hartvig Johnsen (O). Siden har arten vært bofast i
den bratte skråningen Øst for møllebygningen. Andre
funnsteder er Bosvika ved Risør i 1917 (Landmark, O) og mellom Holtet og
Bekkelaget, Oslo 1927, 1927 (Joh. Dyring, O). Arten har i dag kun to
kjente voksesteder i Norge idet den på de to sistnevnte er utgått.
Ellers i Skandinavia er Poa bulbosa sjelden unntatt på Öland
og Gotland.
Draba nemorosa
Funnet på sandstranda ved Citadelløya er den første av
denne arten i Vestfold.
I Norge har Draba nemorosa en sydøstlig utbredelse, men er
ustabil og kan ikke sies å være vanlig noe sted.
Ballota nigra ssp. nigra
Tidligere funn i Norge
Første funn i Norge er fra Akershus og Pipervigen (udaterte funn ved
M.N. Blytt, 0). Ballota nigra ssp. nigra ble seinere funnet ved Akershus
Festning i 1856 av Axel Blytt (0). Siden har arten opptrådt på
dette sted fram til 1979. Ellers er hunderot belagt ved 0 fra flere
steder innenfor Oslo by før 1979.
I tillegg er Ballota nigra ssp. nigra funnet:
Mandal 1882, R.E. Fridtz på ballast, 0 Tønsberg
1884, u.n., O
Siloen i Gjerpen, 1910 og 1920, A. Landmark, O
Vaksdal Mølle 1913, A. Landmark, O
Tromøya ved Arendal 1914, J. Tid. Ruud på ballast, O
Sannidal, Vadfoss 1940, R. Reland, O
Etter all sannsynlighet er Citadelløya artens eneste voksested i Norge.
I Syd-Sverige og Danmark er arten ganske vanlig. På Citadelløya
har Ballota nigra ssp. nigra en relativt tett bestand over areal
på ca. 10 m2.
Salvia nemorosa
Tidligere funn i Norge:
Kristiansand, på kunstig eng 1897, A. Røskeland, O
Nøkling, Bømlø ved guldvaskeriet 1898, O.A. Hofstad Siloen
i Gjerpen 1906, 1909, Hartvig Johnsen, O
Barbu, Arendal 1911, K.M. Carlsen, student Johansen
Vaksdal Mølle Bruvik 1913, A. Landmark, 1915 J. Lid, O
Thorshaug, Christiania 1915-1917, A. Landmark, E. Tretteberg, O
Sagesund ved Tvedestrand 1924, Axel Heglund, O
Bestanden av Salvia nemorosa på Citadelløya er liten. Den
vokser her ytterkanten av Ballota nigra ssp. nigra. Den hadde 33
blomsterbærende stengler i 1995.
Salvia nemorosa har aldri opptrådt over lengre tid på noen
av sine tidligere vokseplasser. Den er også svært sjelden i
våre naboland.
Steppesalvien synes i 1995 å ha hatt en rik frøsetting på
Citadelløya. Derfor skal det bli spennende å følge dens
utvikling på denne vokseplassen.
Trisetum flavescens
Funnet av gullhavre på Citadelløya ble gjort i juni 1995.
Planten vokste like utenfor vollene i en skråning på
østsiden. Den har vært observert der også tidligere
år, men har da ikke vært gjenstand for nærmere gransking.
Bestanden må sies å være liten, i underkant av 10 tuer. Arten
er her ny for Vestfold.
Trisetum flavescens synes å ha sin hovedutbredelse i
fjordstrøk på Vestlandet.
Ellers har arten vært å finne ved gården Sem i Asker like
før og etter århundreskiftet, og datidens plantesamlere synes
å ha vært der for å sikre seg et eksemplar.
Blytt noterer at arten her har vært innført med grassfrø.
Idet vollene på Citadelløya er tilsådd med grassfrø,
kan ikke denne spredningsmåte heller utelukkes her.
Verbena officinalis
Funnet av jernurt på Citadelløya ble gjort like utenfor
vollen på østsiden. Det vokste her ett eneste eksemplar. Den
utviklet utover sommeren 16 blomsterbærende stengler. Planten begynte
blomstringen i august måned og blomstret da nesten til frosten kom i
november.
Tidligere funn i Norge:
Porsgrund: Fredens på ballast, 1874 J. Dyring, 0
Mandal (på ballast), 1881 R.E. Fridtz, 0
Fredrikstad, Ballasthavnen, 1883 Louise Andersen, 0
Ved Husvik v/Drøbak, 1886 F. Hoch, 0
Kristiania by, Grønlien på Ballast, 1888 R.E. Fridtz, 0
Kristiansand, Odderøen, 1894 A. Røskeland
Onsø, Græsvik bruk, 1910 H. Johnsen, 0
Thorshaug, Christiania, 1914 A. Landmark, 0
Karlsberg, Oslo ved sjømannsskolen, 1923 A. Landmark
Arten har opptrådt tilfeldig i Norge, og de tidligere funnene synes
å ha tilknytning til ballast. Ellers i Skandinavia er arten svært
sjelden.
Litt om den øvrige flora
Også utover de seineste funn, er det mange interessante arter
på Citadelløya. Mange av disse er såkalte ballastplanter. Vi
kan her nevne Malva sylvestris - apotekerkattost (en meget stor
bestand), Medicago lupulina - snegleskolm, Echium vulgare -
ormehode og Allium scorodoprasum ssp. scorodoprasum -
bendelløk.
Nicandra physalodes - giftbær
I september 1992, ble ett eksemplar av giftbær funnet ved veggen
til den gamle kommandantboligen. Det hadde da vært foretatt graving
på området tidligere pa sommeren. Nicandra physlodes er
opprinnelig en syd-amerikansk plante som bare er funnet sporadisk i Norge.
Før den omfattende restaureringen av vollene i 1990, skal Nicandra
ha opptrådt flere steder på vollene. (Muntl. medd. tidl.
oppsynsmann Leif Pedersen, Stavern.)
Pedersen hadde bl.a. tatt vare på en del frø fra denne planten.
Disse ble forelagt oss i 1995.
Hyoscyamus niger - bulmeurt, villrot
Denne har opptrådt flere ganger på øya. Ved
restaureringsarbeide som medfører graving har arten en tendens til
å dukke opp. Den ble siste gang observert i 1994.
Diskusjon
Det spesielle florainnslag på Citadelløya synes å ha
tilknytning til ballast.
Årsaken til at plantene har kommet fram i 1995 må være det
omfattende restaureringsarbeidet som ble påbegynt i 1990. Blant annet ble
flere trær hogd ned og jord/grus flyttet. Vollene ble da tilsådd
på nytt. Frøreserver kan da ha blitt eksponert for spiring. Da
plantene er flerårige, kan plantene ha trengt tiden fra 1990 på
å nå fertil alder.
I de seinere år har skjøtselen av området vært av en
slik art at lite har fått vokse opp. Etter samtale med forsvaret
våren 1995, ble denne praksis endret. I tørre perioder sommeren
1995 tok enkelte medlemmer av den lokale botanikkforening hand om vanning og
skjøtsel av de nyoppdagede artene.
Til tross for tidligere besøk av botanikere helt tilbake til
århundreskiftet har ingen av disse artene vært funnet her
tidligere. Dette skulle styrke teorien om at det må ha vært
frøreserver i jorden som nå har fått spire.
Avslutning
For å bevare disse sjeldne artene, har den lokale botanikkforening tatt
initiativ ovenfor Larvik kommune og Vestfold fylkes miljøvernavdeling
for å bedre forvaltningen av plantelivet på Citadelløya og
den nærliggende Stavernsøya.
Da Citadelløya er flittig besøkt av turister i
sommerhalvåret, og plantene er svært eksponerte, ønsker
foreningen å forhindre at klåfingrede botanikere blir en
belastning.
Sist endret 04.10.2000 JW
Opp til Blyttias
hjemmeside
Opp til NBFs
hjemmeside