English version of this page

UGRESS - venn eller fiende?

Ugressutstillingen tar utgangspunkt i "Korsmos ugrasplansjer" - en serie med usedvanlig vakre og detaljerte botaniske plansjer fra 30-tallet, produsert av agronom og botaniker Emil Korsmo. Plansjene var og er internasjonalt velkjente og ble brukt som undervisningsverktøy i flere europeiske land i mange tiår.

 

«Ugress» er bare planter som vokser på feil sted....

Emil Korsmo

Hvorfor akkurat UGRESS?

På 30-tallet var Norge et fattig land, og jordbruksproduksjonen var lav. Idealet om sjølberging stod sterkt i alle partier, men målet var langt unna. Det ble derfor drevet omfattende forskning og dyrkingsforsøk for å øke produktiviteten. Bekjempelse av ugress var et viktig aspekt i dette nasjonale arbeidet.

Ugress er alle slags forskjellige planter, det er ikke en «botanisk» kategori. Det er simpelthen en hvilken som helst plante som vokser der vi ikke vil ha den, nemlig på åker og eng hvor de konkurrerer med «våre» planter. Ugress "stjeler" næringsstoffer i jorda fra de vekstene vi dyrker. Emil Korsmo foretok nitide beregninger av hvor mye avlingene ville øke dersom man fikk bukt med ugresset. Han ble ansatt som «statens konsulent i ugress-spørsmål» og drev omfattende dyrkingsforsøk, bl.la. i Botanisk hage på Tøyen, og studerte alle aspekter ved ugressplantene i ekstrem detalj – for å kunne ta knekken på dem mest mulig effektivt.

Utstillingen er todelt – en utendørs og en innendørs del:

  • Til utendørs-utstillingen har vi valgt en gruppe ugress som er spiselige. Det er mange gode grunner til å øke publikums bevissthet om alle de viltvoksende spiselige plantene i naturen omkring oss. Naturhistorisk museum har i tillegg én spesiell grunn: Botanisk hage deltar nå i et treårig internasjonalt EU-prosjekt kalt BigPicnic, som bl.a. nettopp handler om utnytting av slike ressurser, kortreist mat, matsikkerhet m.m.

Les mer på Big Picnics hjemmesider

  • Innendørs viser vi mange flere av Korsmos plansjer. Vi har gjort et utvalg av noen av de vakreste plansjene, de best kjente plantene, de som har en særlig interessant historie osv. Dessuten forteller vi historien om Emil Korsmo, ildsjelen bak hele det formidable prosjektet med å produsere plansjene. Hans liv og karriere, forbindelsen med Botanisk hage, forholdet til Norsk Hydro, som finansierte trykkingen av plansjene, og samarbeidet med kunstnerne som tegnet dem.

Plansjene blir ikke utdaterte. Plantene de omhandler ser selvsagt akkurat likedan ut i dag som på 30-tallet, og det vil de fortsatt gjøre om 300 år. Noen av dem har fått nye vitenskapelige navn siden Korsmos tid, pga. ny forskning som avdekker andre slektskapsforhold enn tidligere antatt – men navnene vi setter på dem endrer jo ikke plantene. Informasjonen som kan leses ut av tegningene er akkurat like kurant og korrekt i dag som da de ble laget.

Utstillingen er laget i samarbeid med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Designer for utstillingen er Ingunn Cecilie Jensen.

De originale plansjene kan kjøpes i museumsbutikken

Norsk Hydro finansierte trykkingen av plansjene i 1930-årene. De ble trykket i Leipzig. I løpet av 2. verdenskrig ble trykkplatene ødelagt i et bombeangrep. Det er derfor ikke mulig å trykke flere.

En gang på 90-tallet ville Norsk Hydro kvitte seg med de originaltrykkene de fremdeles hadde på lager. En liten gruppe ansatte fikk heldigvis lov til å overta dem, og de har ligget lagret på en låve fram til nå. Vi har fått lov til å selge dem i vår museumsbutikk. Slike originaltrykk har lenge bare vært å få via antikvariater, de er sjeldne og unike, og vi har flere eksemplarer av samtlige 90 plansjer.

 
Last ned mediefil
Emneord: Korsmo, utstilling, planter, ugress, plansjer
Publisert 3. mai 2017 15:03 - Sist endret 7. juni 2017 11:48