Gutten Norge glemte

Johan Korens ekspedisjon til Kolyma-elva i nordøstre Sibir. 1914-1918.

Forberedelser og finansiering

Koren var en mester i å uttrykke seg med papirklipp og silhuett-tegninger. Serien viser en revejakt. Figuren uten lue skal forestille Koren selv. Bilde hentet fra boka " Gutten som Norge glemte" med forfatterens tilladelse.

Johan Koren hadde ingen akademisk utdannelse og var ikke tilknyttet noen institusjon. Hans zoologiske ekspedisjoner var business - han levde av å selge det han samlet inn på reisene sine. Han var heller ingen rik mann, og finansieringen av ekspedisjonene var derfor et innfløkt kunststykke av forhandlinger med museer og private samlere over hele verden, som ga forskudd og lån mot løfter om interessante dyre- og fugleskinn, fugleegg, skjeletter og fossiler.

I 1914 tok Koren initiativet til en større ekspedisjon til Kolyma-elva i Sibir. Han hadde vært der før, og visste at området var fullt av interessante arter som han kunne få gode priser for. Det fantes også rike forekomster av mammutfossiler der, og mammut-elfenbein var meget ettertraktet. Han fikk imidlertid problemer med å reise nok penger til alt nødvendig utstyr. Da inviterte han to andre samlere til å bli med på ferden - Benjamin Alexander, som var en erfaren fossilsamler, og Copley Amory, som var en uerfaren amatørzoolog, men meget velstående.

Ekspedisjonen dro fra Alaska til Sibir med skonnerten Eagle i 1914 var i pengetrøbbel fra første stund. De var sju menn om bord: Et mannskap på fire pluss Koren, Amory og Alexander. De tre hadde hver sine avtaler med ymse institusjoner om å skaffe eksemplarer av bestemte arter. Både Amory og Koren hadde f.eks. forbindelser ved The Smithsonian Institution i Washington, D.C.

Etter hvert som pengeproblemene tårnet seg opp for Koren, lånte Amory ham penger - men til gjengjeld overtok han det meste av kontrollen med ekspedisjonen. Ekspedisjonen var planlagt å vare i litt over ett år, men den erfarne Koren visste at de trolig ville bli borte lenger. For det første skulle de til et av klodens mest ugjestmilde og utilgjengelige strøk, og for det andre trengtes det mer tid for å oppfylle de planlagte innsamlingene. Han utstyrte derfor skuta med nok forsyninger for to år.

Nisjnekolymsk

I august 1914 ankom de den lille landsbyen Nisjnekolymsk, som ligger ved munningen av Kolyma-elva i Østsibirhavet. De fikk leie to tømmerhytter og satte opp hovedkvarteret sitt der. I de neste tre månedene spredte ekspedisjonsmedlemmene seg over et stort område og samlet på hver sin kant, inntil vinteren og mørketida satte en stopper for aktivitetene. De var bare mellomfornøyd med det de hadde fått tak i, men de hadde nok til at vinteren gikk med til preparering, pakking og beskrivelser - i tillegg til jakt, fiske og innsamling av drivved til brensel.

Ved juletider nådde nyheten om verdenskrigen dem, men det hadde liten innvirkning på livet i Nisjnekolymsk. Interne konflikter førte imidlertid til en del dramatikk i leiren. Den ellers saktmodige og omgjengelige Koren og hans "velgjører" Amory kom i slagsmål over betingelsene for Amorys lån, og Koren ble etterlatt bevisstløs ute i kulda. Han forfrøs flere fingre og måtte amputere de ytterste leddene. Nyheten ble spredt av den lokale urbefolkningen, tsjuktsjerne, via hundesleder, og nådde et amerikansk skip på hvalrossjakt sommeren 1915. De sendte nyheten videre ut i verden, og i aviser i USA og i Norge ble det rapportert at Koren hadde måttet amputere begge hendene.

Johan Koren tilbrakte hele sit voksne liv som fangsmann. Bilde er tatt under overvintring i Finnmark, 1903. Foto: Schaanningarkivet/S. Wikan

Høsten 1915 bestemmer Koren seg for å bli ett år til. Han følte ikke at han hadde samlet nok til å rettferdiggjøre forskuddene han hadde fått. Amory overtok skuta og mannskapet, og han og Alexander vendte tilbake til USA i september. Amory oppklarte misforståelsen i pressen om amputeringen, men sa selvsagt ingen ting om årsaken til forfrysningene. Det innsamlede materialet ble gjennomgått og katalogført ved The Smithsonian. Det skapte litt hodebry at Amory hadde misforstått symbolene for hann- og hunnkjønn, og merket dem motsatt i de første månedene. Da han ble oppmerksom på feilen, begynte han å merke dem riktig, men var ikke selv sikker på datoen da han begynte med dette.

The Smithsonian var ikke helt tilfreds med utbyttet av ekspedisjonen, selv om de hadde fått flotte objekter, bl.a. en nesten fullstendig hodeskalle av en sibirsk mammut, og et skinn av et hittil ukjent lite flyveekorn som fikk navnet Pteromys volans incanus . I desember 1915 sendte The Smithsonian et brev til Koren om at de ikke var fornøyde, og bad ham skaffe et komplett skjelett av mammut.

Et hjem i Sibir

Koren beskrives av flere som bunn hederlig, men litt naiv, noe som bekreftes ved hans tro på avtalene med Copley Amory. Korens eneste mulighet for å gjøre opp for seg og gi alle som bidro til ekspedisjonen det de forventet, var å bli i Sibir og fortsette arbeidet alene. Han bosatte seg mer eller mindre permanent i Nisjnekolymsk og fikk også en samboer, Efimja Nikolajevna Rebrova, en kvinne i 30-årene med en 13 år gammel sønn, Nikolai. Koren undret seg over mangelen på post gjennom hele den første vinteren (1915-16), noe som skyldtes at Amory hadde drøyd med å poste den svære bunken brev Koren sendte med ham da skuta forlot Sibir i september.

Sommeren 1916 sendte han den første lasten med preparerte fugler til USA. Forsendelsen måtte først fraktes til Vladivostok, deretter via Kobe i Japan til San Fransisco, og til slutt til Washington D.C. Det tok over et år før kassene kommer fram. I mellomtiden har den russiske revolusjon brutt ut, og i motsetning til verdenskrigen - som Koren merket lite til - førte den til store forandringer og mye kaos. Postforbindelsen brøt sammen, og alle varer steg voldsomt i pris.

Youroveta Home & Foreign Trade Co.

Johan Koren og samboeren Efimja Nikolajevna Rebrova ved deres hjem i Sibir. Koren forsørget Efimja og sønnen hennes med innsamlinger. Mye av sommerhalvåret ble tilbrakt i telt. Foto: Riksarkivet/S. Wikan

Ved en tilfeldighet kom Koren i kontakt med et stort russisk handelsfirma som drev med oppkjøp av pelsverk. Forbindelsen var svært beleilig for Koren. Han ble bedt om å lage en plan og kostnadsoversikt for skinnhandel i hele det nordøstlige Sibir. Til gjengjeld var Youroveta-firmaet behjelpelig med frakt av Korens kasser med zoologisk materiale. I løpet av sommeren og høsten 1917 fikk han sendt av gårde alt det innsamlede materialet. Til sin store lettelse fikk han gjort opp all gjeld til både institusjoner og enkeltpersoner, og ryddet opp i alle problemer som avtalene med Amory hadde skapt. Både private samlere og museer fikk rikholdige forsendelser, og dette materialet utgjør fortsatt viktige deler av vitenskapelige zoologiske og paleontologiske samlinger verden over.

Vinteren 1918-19 var Koren travelt opptatt med å organisere pelshandelen i Sibir for Youroveta-firmaet. Omfanget var kolossalt. I løpet av det første året ble det lagret 120 000 skinn av forskjellige slag i Nisjnekolymsk, og dessuten 600 kg mammut-elfenbein. I tillegg fortsatte han sine innsamlinger av fugler og pattedyr for private samlere i USA, og lagret dem også "hjemme" i Nisjnekolymsk. Han reiste over hele området mellom Kolyma-elva og Vladivostok, til hest, med reinsdyr og med hundesleder som Yourovetas representant. Dette er noen av de kaldeste steder i verden - i Verkhojansk er det målt -67,8 grader. Over alt var det uro og borgerkrig, opprør og revolusjon. Langs den transsibirske jernbanelinja var det uavlatelig trefninger.

I februar reiste han det siste stykket til Vladivostok med tog. Vinduene var skutt i filler, og det var en ubeskrivelig kald reise. Da han kom fram til Vladivostok var han alvorlig syk. Han la seg inn på Røde Kors-hospitalet ved den amerikanske forlegningen på øya Russkij. 3. mars 1919 døde han, 39 år gammel, og ble gravlagt på kirkegården Pokrovskij på Yourovetas bekostning. Det tok mange måneder før nyheten om hans død nådde omverdenen.

Etterspill

Korens nitide samlinger innehold alt fra fossiler av mammut til småpattedyr, som disse snømusene (Mustella nivalis). Foto: NHM

Vinteren 1919-20 lå Roald Amundsens ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen innefrosset i Tsjaunbukta. Av lokale folk fikk han vite at det fortsatt lå kasser med materiale etter Koren i Nisjnekolymsk. To av mannskapet satte ut med hundespann og brakte kassene tilbake til skipet. De inneholdt 150 pattedyrskinn, 500 fugleskinn, 150 kull med egg og en rekke fuglereir. En del av materialet ble skadet på den lange og omstendelige ferden tilbake til Norge, men det som kom fram var likevel en zoologisk verdenssensasjon. Det var bl.a. to skinn og fire egg av sibirsnipe. Hekkeområdet til denne fuglen var ukjent på Korens tid, og dette var det første hekkefunn av sibirsnipe i hele verden. Dessuten var det en rekke eksemplarer av den sjeldne rosenmåken.

Korens samboer Efimja Nokolajevna Rebrova giftet seg to ganger etter Korens død. Under Stalins utrenskninger i 1937 ble hun arrestert og beskyldt for kontakt med utlendinger, trolig pga sin forbindelse med Koren. Hun ble torturert og døde til slutt av påkjenningene.

Kilde: Gutten som Norge glemte av Steinar Wikan.

Av Anne Finnanger
Publisert 9. feb. 2009 18:16 - Sist endret 24. feb. 2012 13:34