2005: På jakt etter viten

Årene rundt 1814 og 1905 var gyldne år for vitenskapen i Norge. I de storpolitiske tumultene trengte Norge nasjonale og internasjonale helter.

I opplysningstidens ånd satset vår unge nasjon på naturvitenskapen. Historien om noen av de fryktløse vitenskapsmennene og ekspedisjonene som satte ut fra vårt museum er grunnlaget for mye av nasjonsbyggingen.

Årene har gått. I dag har de fleste nordmenn besteforeldre og oldeforeldre som har levd og dødd som nordmenn. Gjenoppbyggingen etter krigen gav et samhold som har preget det politiske liv i to generasjoner. Nasjonen har ikke lenger det samme behovet for helter og vitenskapelig ære. Langsomt har strabasene og bragdene til landets første helter bleknet.

Gjennom utstillingen På jakt etter viten ønsket Naturhistorisk museum å vie norske vitenskapsmenn oppmerksomhet, menn og kvinner som med livet som innsats arbeidet for å bringe kunnskap hjem.


Jens Rathkes reise til Madeira. 1798-1799.

Christen Smiths ekspedisjon til Kanariøyene og Kongo. 1815-1816.

Baltazar M. Keilhau og starten på den geologiske utforskningen av Svalbard. 1827.

Den Norske Nordhavs-Expedition. 1876-1878.

Knut Dahls ekspedisjon til Afrika og Australia. 1893-1896.

"Fram" til Canadas arktiske øyer (Annen "Fram"-ferd). 1898-1902.

Ørjan Olsens ekspedisjon til Jeniseis kilder. 1914.

Johan Korens ekspedisjon til Kolyma-elva i nordøstre Sibir. 1914-1918.

Galapagos-ekspedisjonen. 1925-1926.

Tverrfaglig ekspedisjon til Tristan da Cunha, Sør-Atlanteren. 1937-38.

Apollo 17. 1972.

De norske Antarktis-ekspedisjonene 1989-1990 og 1996-1997.

Publisert 16. sep. 2013 12:57 - Sist endret 16. sep. 2013 12:58