Hvem var Idas slektninger?

Bearbeidet utdrag av en artikkel av professor Jens L. Franzen, Senckenberg-museet i Frankfurt, i Natur und museum, nr. 1 2010.

Primitive primater, altså våre slektninger, er påfallende sjeldne blant fossilene i Messel-bruddet. Det virker paradoksalt, siden primater ville følt seg hjemme i tretoppene i den fuktige, varme regnskogen som var i området i eocen. Primater var langt fra noen sjeldenhet i Mellom-Europa for 47 millioner år siden. Så hvorfor er de da sjeldne i Messel?

Lenge kjente man bare åtte funn av primater. Disse bestod av større eller mindre fragmenter, som regel fremre eller bakre havdelen av et skjelett.

Det første funnet
I 1975, først 100 år etter det første fossilfunnet i Messel, fant man bakbeina og bekkenet, gripeføtter og penisbein av en art på størrelse med en huskatt. Fordi framparten og dermed tennene manglet, var nærmere artsbestemmelse umulig, ut over å fastslå at det var antagelig var en halvape, i slekt med lemurene som i dag bare finnes på Madagaskar. (Foto: Wighart von Koenigswald, Universitetet i Bonn)
Det andre funnet
I 1982 oppdaget en student forparten av en skalle, inkludert hele tannsettet. Dermed kunne man for første gang bestemme en primatslekt fra Messel. Det var en Europolemur av en hittil ukjent art, som ble gitt navnet ”koenigswaldi”. Dette funnet var omtrent halvparten så stort som det første funnet. Avstanden fra det første funnet og forskjellen i størrelse betydde at fossilene ikke kom fra samme individ, men kunne det være hann og hunn av samme art? Det kan ikke utelukkes, men det er ikke videre sannsynlig. Hos dagens lemurer er kjønnene som regel like store, og der det er forskjell, er det hannen som er minst. (Foto: Jens L. Franzen, Senckenberg-instituttet)
Det tredje funnet
Det tredje funnet skjedde i 1984. Det ligner på det første, men består av enda mindre fragmenter og er ca. 10 % mindre. Penisbeinet (pilen) er sågar 15 % mindre. Det er usikkert om de to funnene skriver seg fra samme art. (Foto: Wighart von Koenigswald, Universitetet i Bonn)
Det fjerde funnet
I 1987 kom nok et sensasjonelt funn, selv om det bare var et fragment. Det dreide seg om en høyre underarm, komplett med gripehånd. Det er en av de eldste primathender som er bevart. Siden fragmentet ikke hadde noe av hodet, manglet tennene. Dermed lot ikke arten seg bestemme her heller, men den er betydelig større enn Europolemur koenigswaldi. Fossilet var godt bevart i tre dimensjoner, og overgikk alt som til da var kjent fra eocen i Europa. Armen hadde tydelige bittmerker etter et rovdyr. Det kan ha vært en krokodille eller en alligator, men dette er langt fra sikkert. (Foto: S. Tränkner, Senckenberg-instituttet)
Det femte funnet
Det femte funnet ga forskerne hodebry. Det ble funnet i et område av steinbruddet som den gangen lå midt ute i innsjøen. Hvordan var det kommet dit? Avleiringene rundt fossilet var finkornet masse som ville ha blitt ført bort dersom det hadde vært sterk strøm i området. Fossilet består av bakbeina og halen, som er bevart helt til det ytterste lille ledd. Halevirvlene hadde fordypninger som viste seg å være avtrykk etter tenner, og i ett av bittmerkene satt det til og med igjen en bit av en tann. Da denne viste seg å komme fra en krokodille, ga det en sannsynlig forklaring på det uvanlige funnstedet: fossilet må ha skrevet seg fra et dyr som ble overfalt av en krokodille, som så har dradd byttet sitt ut på dypet for å fortære det der. Ut fra størrelsen regnes dette funnet som en Europolemur koenigswaldi. Om det dreier seg om en hann eller hunn kan ikke fastslås, da verken penisbein eller skambein er funnet. (Foto: Jens L. Franzen, Senckenberg-instituttet)
Det sjette funnet ("Plate B")
Det neste funnet består av to deler av et skjelett. Den ene delen var hovedsaklig brystkassa, deler av skallen og overarmene, den andre delen er hoftepartiet og det meste av legg- og lårbeinet. Funnet ble gjort av private og kjøpt av Wyoming Dinosaur Center i USA i 1991. Senteret trodde de hadde kjøpt et komplett skjelett, men røntgenundersøkelser gjort av Jens Franzen viste at deler av fossilet var forfalsket. Det var vanskelig å artsbestemme fossilet, siden alt som var bevart av tenner var et ødelagt stykke av en jeksel. Til slutt kunne likevel forskerne ut fra tannstillingen fastslå at denne primaten måtte være i slekt med et primatfunn fra Geiseltal, Godinotia neglecta. Noen små uregelmessigheter antydet at dette fossilet kunne ha en mer fullstendig motpart. Selv om fossilet var ufullstendig, skapte det likevel historie. Et rundt, lite objekt i mageregionen viste seg å stamme fra en fruktkjerne, og rundt den lå fragmenter av flere bladtyper. Det formen på tennene hos Godinotia neglecta hadde tydet på, ble dermed bekreftet: dette var en frukt- og bladspisende primat. (Foto: A. Hebs, Senckenberg-instituttet)

Dette viste seg senere å være motstykket til Ida, og er nå kjent som Plate B fra den vitenskapelige artikkelen om Darwinius masillae. Les mer i ”Ida” tilbake der det starta fra februar 2010.
Det sjuende funnet
Dette funnet er en underkjeve med noen få tenner, men det er nok til å identifisere funnet som en Europolemur koenigswaldi. Siden det ble funnet inne i en koprolitt (fossilt ekskrement), levner det ingen tvil om at den tidligere eieren av kjeven møtte en voldsom død. Men hvilket rovdyr kan det ha vært snakk om? Det kan ikke ha vært en krokodille eller en stor rovfugl, for magesyren hos disse ville ha løst opp tennene, eller i alle fall gitt dem betydelige og synlige skader. Den fremste mistenkte er den oterlignende Buxolestes piscator, som ikke har noen gjenlevende slektninger. (Foto: Jens L. Franzen, Senckenberg-instituttet)
Det åttende funnet
Inntil mai 2009 var dette det siste kjente primatfunnet fra Messel. Det er en hel skalle av et ungt dyr. Fra skallen og tennene kan vi fastslå at det tilhører slekten Europolemur. Men ut fra skallens størrelse og noen av kjennemerkene på tennene skiller det seg fra de to tidligere kjente artene, E. koenigswaldi fra Messel og E. klatti fra Geisental. Den nye arten fikk navnet E. kelleri. På grunnlag av størrelsesforholdet mellom artene kan det være grunn til å tro at også funn nr. 4 tilhører denne arten. (Foto: Jens L. Franzen, Senckenberg-instituttet)

Før Ida var det altså bare gjort åtte funn av primatfossiler i Messel, fordelt på to slekter med til sammen tre arter. Samtlige befinner seg innen familien Notharctidae og underfamilien Cercamoniinae, og alle er bare kjent fra fragmenter. Hvorfor det, og hvorfor er primater så sjeldne blant pattedyrene i Messel?

Og så: det niende primatfossilet!

Publisert 18. mai 2011 15:58 - Sist endret 27. okt. 2017 13:13