Veksthussakens historie: 1980

Veksthuset som forsvant

Universitetet i Oslo brukte Stortingets bevilgning til veksthus i Botanisk hage til helt andre ting.

Det tok noen år før realiteten i dette nederlaget fullt ut gikk opp for ildsjelene i Botanisk hage. De kunne simpelthen ikke tro det var mulig at et prosjekt som hadde vært gjennom en så lang, arbeidskrevende og mønstergyldig behandling, godkjent på alle tenkelige plan, støttet av et samlet Storting, og inkludert i statsbudsjettet i flere år på rad - bare kunne forsvinne?

Men det kunne det, og det gjorde det.

Etter en tid i tenkeboksen gikk hagens ansatte videre, men nå med reduserte forventninger: Utover i 80-årene ble flere mindre, svært beskjedne anlegg foreslått, utarbeidet, komitebehandlet, revidert og kostnadsberegnet. 

Botanisk hage hadde nå begynt å navnsette veksthusprosjektene etter hvilket år de ble fremmet, for å kunne holde dem fra hverandre når man refererte til dem.

”1985-prosjektet” var f.eks. et meget nøkternt anlegg, der de store spesialkonstruerte husene i det tapte ”1977-prosjektet” var blitt erstattet med enkle veksthus bygget av standardelementer. Dette var selvsagt også mye billigere.

Siden universitetet allerede hadde brukt opp bevilgningen til andre formål, håpet hagen med dette svært reduserte prosjektet ”å redde stumpene”. Men det lyktes ikke, det ble også ”foreløpig utsatt”.

Endelig klart for nytt veksthus på Tøyen, Aftenposten, 26. mai 1976 (faksimile)