Veksthussakens historie: 1950

I 1952 begynte omsider anleggsarbeidet etter Breviks plantegninger. Men en viktig del av den fine planen ble ikke gjennomført:

Det ble dessverre ikke råd til nye veksthus.

Christen Smiths palme

Botanisk hage hadde lenge et stort klenodium: En daddelpalme som var dyrket fram fra et frø i 1815. Frøet var sanket inn på Kanariøyene av hagens første bestyrer, professor Christen Smith.

Det unge geniet Christen Smith døde dessverre allerede i 1815, bare 30 år gammel, av en ukjent feber på Kongofloden.

Botanisk hages første samling av eksotiske planter ble dyrket fram fra frøene Smith sendte hjem, og mange av dem levde lenge i de små, gamle veksthusene våre. Daddelpalmen levde lengst, og vokste seg stor og flott - og høy. Så høy at høyden etter hvert ble et problem. Allerede under krigen nådde den taket i Palmehuset.

I 1955, da det var klart at det dessverre ikke ble noe nytt veksthus likevel, måtte noe gjøres med daddelpalmen. Det ble skåret et hull i gulvet i Palmehuset, og potta ble senket ned gjennom gulvet til kjelleren.

"Men om noen år nytter det vel ikke lenger å trekke palmetoppen ned?" ble overgartner Henry Eidissen spurt i et intervju i Aftenposten i 1955.

"Nei, det varer nok ikke lenge før den trenger gjennom taket. Men innen den tid håper vi at Gerhardsen har tilgodesett oss med penger til de nye bygninger som har vært vår ønskedrøm i mange, mange år. Ellers kommer palmekronen til å rage som et skammens monument over veksthusene på Tøyen."

Mellom palmer og banantrær, Aftenposten, 4. nov. 1957 (faksimile)

Bjørnsons oleander og daddelpalme fra 1815, Aftenposten, 22. juli 1955 (faksimile)