Veksthussakens historie: 1940

I 1940 kom 2. verdenskrig, også til Botanisk hage. Store plener ble lagt om til potetdyrking. Brensel var strengt rasjonert, og temperaturen i veksthusene måtte holdes lavere enn ønskelig. Arbeidet for å få nytt veksthus måtte forståelig nok legges til side - nå måtte man konsentrere seg om å holde veksthusplantene i live.

"I Tøienhavens aldrende drivhus registrerte vi temperert Middelhavsklima. Vi burde hatt det tropisk her inne, sa vår cicerone, men i brenselsnødens dager får vi slå av på våre fordringer."
Jens Holmboe til Aftenposten 16.1.1941

Etter krigen kom arbeidet for å få nye veksthus i gang igjen.

I 1948 ble det utlyst en hagearkitekt-konkurranse om "rasjonalisering og omregulering av Universitetets botaniske have på Tøyen".

"Det nuværende anlegg skriver seg fra 1890-årene, og er ikke lenger tidsmessig. Drivhusene ble bygd i 1860- og 1870-årene og er altfor trange."
Kunngjøring av konkurransen 23.juni 1948.

I 1949 fikk hagearkitekt Sigrid Brevik i oppdrag å utarbeide et nytt utkast til omlegging av Botanisk hage, hvor elementer fra flere av forslagene som kom inn til konkurransen skulle innarbeides.

Nye, moderne veksthus var en viktig del av prosjektet.

Det var en forutsetning at Palmehuset og Victoriahuset skulle rives. Det planlagte veksthuset er merket med grønt på avisutklippet.

Artikkel fra Aftenposten 16. jan. 1941, tittel ukjent

Utlysning av arkitektkonkurranse, Aftenposten 23. juni 1948

Sigrid Breviks tegning, Aftenposten 11. feb. 1949