Sommerfugler

Den aller første sommerfuglen som ble klekket i Victoriahuset. Foto: Anders Neergaard, NHM

I oktober 2013 flyttet den første sommerfuglen av arten Heliconius melpomene inn i Victoriahuset. Heliconius er en slekt av tropiske og subtropiske sommerfugler fra Amerika. De fleste svever rolig omkring i regnskogens undervegetasjon og briljerer med sine vakre fargemønster. Heliconius skiller seg fra andre sommerfugler ved at de i tillegg til nektar også spiser pollen. Larvene lever av bladene til pasjonsblomster(slekten Passiflora). Heliconius-sommerfuglene er immune mot pasjonsblomstbladenes giftstoffer, og benytter dem i stedet til selv å bli uspiselige for fugler. Vingenes fargemønstre fungerer som advarsel. Mange andre sommerfugler oppnår beskyttelse ved å etterligne Heliconius-sommerfuglene på en prikk. Men pasjonsblomstslekten har flere "oppfinnelser" for å unngå å bli larvemat. Noen har blader med flekker som ligner Heliconius-egg, eller blader som ser ut som de er halvspiste og signalerer til sommerfuglhunnene at de allerede er opptatte. Passiflora har også sitt eget biologiske plantevern. På bladstilken sitter et parnektarkjertler som skal tiltrekker maur og snylteveps som parasitterer på sommerfugllarvene.

Sommerfugler og planter

Sommerfuglene er nært knyttet til planter. Først som larve. Hunnsommerfugler som skal legge egg er flinke til å finne bladene til nettopp den plantegruppen som larvene er spesialiserte til å spise. Å få sine blader spist opp er en uheldig situasjon å havne i for planten. Det foregår et "våpenkappløp" mellom planter, sommerfugllarver og andre planteetere. Planten forsvarer seg typisk med giftstoffer. Den sommerfuglen som knekker koden og er immun overfor plantens gift, kan være alene om å utvikle sine larver her, og avkommet som har arvet egenskapen vil fortsette å spre seg i generasjon etter generasjon inntil planten «finner opp» en ny effektiv gift. I vår egen fauna er kålsommerfugl og neslesommerfugl eksempler på sommerfugler som har knekket koden for hver sin plantegruppe. Sommerfugllarvene er derfor et utmerket verktøy til å sette fokus på plantenes forsvarsstrategier og hvorfor plantene er ekstremt rike på kjemiske stoffer.

Som voksne setter sommerfuglene fokus på plantenes sexliv. Hvordan kan en plantesom er forankret i bakken ha seksuell formering og utveksle arvemateriale med andre individer? Her er det sommerfuglen lander på blomsten og peker med sin snabel. Nektar er plantens "betaling" til sommerfuglen for en avgjørende tjeneste. Den transporterer pollenet som inneholder den hannlige kjønnscellen fra en blomst til en annen og muliggjør dermed plantens sexliv. Nektar og næringsrik pollen er de vanligste betalingsformene, men ikke de eneste. Forskning viser et forbløffende mangfold som blant annet omfatter oljer, feromoner og varme elskovsreder, helt etter hvilke dyr som utfører tjenesten. Mangfoldet er størst i tropene.

Blomsten er altså en markedsplass for utveksling av varer og tjenester, og blomstens kronblader er reklameplakater. Også blomstens duft er reklame. Som duften fra en baker fungerer den også rundt hjørner og i mørke. Nærmere studier avslører at falsk reklame er like utbredt i plantenes verden som i vår egen. Hvis dyret som pollinerer er lettlurt, kan det lønne seg for planten å investere mer i reklame enn i "betaling". Noen planter satser alt på å bløffe og har flotte blomster uten noen form for "betaling".

Se også:
Sommerfugler i vinterland (Uniforum, 5. nov. 2013)

Publisert 31. okt. 2013 08:23 - Sist endret 11. nov. 2017 23:23