Revebjelle – viktig hjertemedisin

RevebjelleFoto: Axel Dalberg

Revebjelles vitenskapelige navn er Digitalis purpurea. Digitalis hentyder til de finger-lignende blomstene og på dansk kalles den da også for Fingerbøl. Purpurea hentyder til den purpurrøde blomst, men de kan også være helt hvite. Alle deler av planten inneholder flere sterkt giftige glykosider, for eksempel digitoksin og digitalin, som virker på hjertet. Legemidler med disse stoffene kan gjøre pasientens hjerteslag mer regelmessige og kraftigere samtidig som blodtrykket øker. Større doser er derimot livsfarlige, og 2-3 gram tørkete blad kan være dødelig!

Historien om revebjelle er på mange måter en historie om fornuftens inntreden i urtemedisinen: I Shropshire i England levde det på slutten av 1700-tallet ei klok kone som laget medisin mot vatersott. Vatersott skyldes opphoping av vann i kroppen og er symptom på hjertesjukdom. Denne medisinen var sammensatt av 20 forskjellige urter, men revebjelle var en av hovedbestanddelene. Hun holdt oppskriften strengt hemmelig. Med urteblandinga oppnådde hun nemlig helbredelse der leger hadde stått maktesløse. En lege ved navn William Witherling ble interessert. Han skjønte nokså raskt at hemmeligheten var revebjella. Men først etter 20 års forskning framla han – i 1785 – et arbeid om revebjellas virkning på hjertet og dens bruk mot vatersott grunnet hjertesvekkelse. Dette arbeidet var så grundig at det faktisk la grunnsteinen for dagens behandling av hjertepasienter med preparater fra revebjelle.

Forskning på Revebjellens nektar.Forsker fra Botanisk hage undersøker nektaren.

Den er vanlig på Vestlandet, men er plantet i hager i store deler av Norge. Helt opp til våre dager ble blad av viltvoksende revebjelle sanket og solgt til apotekene. Blomstene produserer store mengder nektar. Det er uvisst om nektaren er giftig men Naturhistorisk museum er begynt på et forskningsprosjekt til at belyse dette.

Det frarådes å suge nektar fra blomstene, da man derved også kan få giftige plantesafter i munnen.

Publisert 23. juni 2010 09:36 - Sist endret 11. nov. 2017 08:58